01.05.2010

Vel overstått 1. mai! Jeg har i likhet med mange mange hundre gått i tog under parolen Oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja. For motstanden mot åpning for oljeboring i disse sårbare områdene har blitt markert over hele landet. Fra Tromsø til Sortland til Svolvær til Bodø, Trondheim, Moss, Kristiansand og Oslo. For å nevne noen steder.

I Oslo ble dagen markert med et stort bannerdrop på Youngstorget og den parolen med flest folk bak. Også i Bodø var det den parolen som engasjerte flest. I Svolvær var folket splittet. Mens flere hundre Lofotværinger (rekordoppslutning) gikk bak parolen om oljefrie områder, satt ordføreren med et par tyve andre arbeiderpartimedlemmer på Rådhuset. De mente oljemotstanderne ville komme til å dominere toget, og ville derfor ikke være med. Også i Moss møtte parolen om et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja motstand hos Arbeiderpartiet. Mens ordføreren der mente det var flott med et så stort engasjement, uttalte Moss Aps markante politiker Erik Roth Nilsen uttalte at parolen var motbydelig og uspiselig.

Oljeforkjemperne kan gjerne fortsette å si at de har folket med seg- de kan gjerne fortsette å si at de kjemper for folkets sak. Men virkeligheten er at dette ikke er riktig. I virkeligheten viser folk i hele landet sin motstand mot en åpning av disse sårbare områdene for oljeboring. Dette er et veiskille, og det tror jeg folk flest er enige med meg i. Et veiskille som markerer hva Norge skal leve av etter at oljekronene har sluttet å tikke inn på kontoen.

01.05.2010

01.05.2010