Oljekatastrofen i Mexico-gulfen har vist at selv oljevirksomhet drevet av et moderne selskap med moderne teknologi kan ha alvorlig miljørisiko. Mange er nå urolige for hva konsekvensene kan bli av økt oljevirksomhet her hjemme. Natur og Ungdom lurer derfor på om Helge Lund kan berolige oss og resten av Norge, ved å gi en garanti på at et lignende utslipp ikke kan inntreffe i Lofoten, Vesterålen og Senja med oljevirksomhet i disse havområdene.

Helge Lund er invitert til å gi denne besvergelsen under en preseskonferanse i Oslo 16.juni. Pressekonferansen finner sted i Natur og Ungdoms lokaler i Oslo, kl 12.00.

Torsdag 27.mai ble invitasjonen sendt til Helge Lund, i dag var invitasjonen på trykk i Aftenposten som en helside.

Sverger Helge Lund på at det aldri vil skje en oljekatastrofe i Lofoten? Følg med på facebook.com/helgesverger

Debatten raser om hvorvidt det skal bores etter olje i Lofoten, Vesterålen og Senja. Mange ser ut til å tro at dette handler utelukkende om å ta vare på naturskjønne områder. Det er bare delvis riktig. Disse naturskjønne områdene er ikke bare fulle av fisk vi skal leve av i framtida. Disse naturskjønne områdene representerer på mange måter de valgene vi må ta, og som politikerne bare har utsatt.

Debatten om oljeutvinning i Lofoten, Vesterålen og Senja handler nemlig om så mye mer enn oljeboring akkurat her. Vi har et klimaproblem som må løses, og løsningen ligger ikke under havbunnen. Klimakrisen kan på mange måter forstås som en energikrise. Den energien vi benytter oss av idag, fører til uopprettelige skader hvis vi ikke får alternativer på plass snart. Da må begynne å jobbe med de nye hestene vi skal satse på.

Hvert år investeres det nemlig over 100 milliarder i å pumpe opp mer olje. Sammeligner vi disse pengene med de pengene vi bruker på klimaløsninger, fins det knapt nok dyre klimaløsninger igjen. Oljeselskapene må tvinges til å tenke nytt. Det gjør de ikke hvis de får lov å fortsette som før. Mindre tilgang på nytt areal å bore etter olje i, kombinert med virkemidler for å finne nye løsninger på kjente problemer, er en god start for å kutte klimagassutslipp.

Hvis vi skal satse på oljeproduksjon i Lofoten, Vesterålen og Senja, blir det færre ressurser og færre smarte hoder til å satse på framtidsløsninger. Hvis vi heller satser på framtidsløsningene, kan arbeidstimene til ingeniørene flyttes fra å bygge plattformer, til å bygge vindmøller til lands og til vanns. Smarte hoder kan tenke på nye løsninger, istedenfor å finne flere måter for hvordan man kan bære havre til en død hest.

Oljen tar uansett slutt. Det har vi visst lenge. Nå er det kanskje på tide å tenke på hva vi skal leve av i framtida? Da må oljelobbyen først slutte å tenke på hvordan de kan pumpe lofotolje.

Gullfaks c 367393m

Som følge av de siste hendelsene på Gullfaks C krever nå Natur og Ungdom at utslippstillatelsen trekkes tilbake. Skandalefeltet har hatt tre alvorlige hendelser i løpet av et halvt år og Statoil viser igjen at de ikke har kontroll på egen drift.

Situasjonen på Gullfaks-feltet er fortsatt ikke stabil, nesten en uke etter at 89 personer ble evakuert som følge av trykkendring i en brønn og fare for en ukontrollert utblåsning. Nå viser det seg at Statoil heller ikke har kontroll på bruken av boreslam (borevæske). Selskapet pumper ned slam i brønnen for å stabilisere trykket, men kan ikke svare på hvorslammet blir av.

På spørsmål fra Stavanger Aftenblad om hva som skjer med boreslammet som pumpes ned i brønnen svarer pressetalsmann fra Statoil Giske Johanson at « Det er blant forholdene vi ikke har full oversikt over»

Dette er den tredje hendelsen på Gullfaks C i løpet av et halvt år. I tillegg til faren for utblåsning fra brønnen blir det i dag meldt om at Statoil ikke har kontroll på boreslammet som blir pumpet ned i brønnen for å stabilisere trykket. Statoil har nettopp blitt anmeldt for utslipp av giftig borekaks fra Veslefrikk. Bellona har også avslørt liknende utslipp fra andre plattformer.

Natur og Ungdom krever at Klif nå trekker tilbake utslippstillatelsen til Statoil på Gullfaks C. Dette viser at Statoil ikke har kontroll på egen virksomhet og nok en gang ser vi at denne industrien ikke kan få slippe inn i sårbare Lofoten, Vesterålen og Senja. Troverdigheten til dette selskapet blir mindre og mindre for hver dag som går.

Like før helgen ble det klart at en oljeplattform i nordsjøen ble evakuert. Etter trykkendring i en brønn på Gullfaks C, ble 89 personer evakuert. En får håpe at denne ulykken ikke får kosekvenser for mennesker og miljø, men samtidig er det få i miljøbevegelsen som synes denne ulykken er sjokkerende. For selv om oljeindustrien forsøker å trollbinde hele det norske folk om hvor trygg og sikker norsk oljeindustri, vet vi at det ikke er tilfellet.

At oljelobbyen nå driver et hardkjør for å komme seg inn i sårbare havområder i Nord, og da spesielt utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, er velkjent. Nå krever Natur og Ungdom at den siste tids oljeuhell får konsekvenser for oljeindustriens tilgang til nye havområder

Oljelobbyen har lenge presentert en virkelighet på glanset papir, som ikke finnes. De forteller oss at sannsynligheten for ulykker er lav. Men allikevel skjer de. Ulykker kalles ulykker av en grunn. Petroleumstilsynet har den siste tiden advart mot økninger i antallet ulykker på norsk sokkel. Ifølge tilsynet lærer ikke oljeindustrien av egne feil, og tilsynet er nå bekymret over antallet ulykker på norsk sokkel. Oljeindustriens propagandamaskineri forsøker stadig å dekke over en virkelighet de ikke ønsker andre skal vite om. Petroleumstilsynets advarsler er oppsiktsvekkende, og burde veie tungt.

Ulykken før helgen må vi ta på alvor, men den må og ses i sammenheng med ulykkene det siste året. Bare siden desember i fjor har Gullfaks hatt tre situasjoner som kunne ført til betydelig større ulykker. Dette viser at norsk oljeindustri ikke er sikker nok. Det viser at det alltid vil skje uhell, og det er nettopp derfor vi ikke kan slippe dem inn i områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.

Det er en ting som plager meg mer enn andre ting med debatten om oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja. Dette skjer jo i min egen hjemregion, hvor jeg har vokst opp, trådd mine barnsben, og nok også kommer til å trø en del voksenben. Det som plager meg, er at jeg er at jeg stadig vekk må høre en hel hurv med kjedelige politkere fortelle meg hvor dårlig alt står til i Nord- Norge.

Jeg kjenner meg ikke helt igjen i dette. Og det er kanskje ikke så rart. Det er jo rett og slett ikke sant at ting står så ille til i Nordland. Nordland er nemlig et lite eksportlokomotiv. I 2007 økte eksporten med 15%. I 2008 med 16%. Finanskriseåret 2009 kjennes godt, også i Nordland. Men Nordland er allikevel mer uberørt enn andre regioner.

Statistikken egentlig ikke det viktigste. Problemet med politikerne i hjemfylket mitt, er at man kan få inntrykk av at de er slappe og visjonsløse hele gjengen! Hvor er de store visjonene, de gode idèene, pågangsmotet og stå-på-viljen som kjennetegner den nord- norske folkesjela? Hvor er stoltheten over hva vi i fellesskap har fått til, og troen på at vi i framtiden kan skape noe enda bedre? Hvor blinker varsellampene for klimaendringene, som kommer med enorme muligheter for et Nordland med industritradisjoner og en forblåst kyst?

Mest sannsynlig fins de. De tar bare litt mindre plass enn oljepessimistene Odd Eriksen, Jonny Finstad og Guri Ingebrigtsen. Men krigen er i full gang, og det første slaget står i Lofoten og Vesterålen. En ekte framtidsvisjon for nordlandene er oljefri og full av muligheter!

I snart fem år har Senterpartiet for det meste levert mer forurensing i Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet.

sakbilde nye-au-2010

Det har vært landsmøte i Høyre og partiet har valgt seg en ny ledelse. Er det en ting som slår en når en leser gjennom navnene er det at det går en oljebølge gjennom partiet.

Som ny nestleder ble Bent Høie fra Rogaland valgt. Høie er en ivrig forkjemper for en åpning av Lofoten, Vesterålen og Senja for oljeboring. I tillegg var det også Høie som uttalte at “vi tar ingen forbehold om at miljø- og ressurssørsmål skal hindre oljeboring i Lofoten og Vesterålen”. Det er ingen overraskelse at Høyre vil døra for oljeindustrien i sårbare Lofoten og Vesterålen, men at nestledern i partiet gir fullstendig blanke i miljøet er tross alt ganske oppsiktsvekkende.

Så har vi nyvalgt medlem av sentralstyret Jonni Helge Solsvik. Solsvik er ordfører for Høyre på Andøy i Vesterålen og leder i regionrådet i Vesterålen. Det er det samme regionrådet som i april vedtok en uttalelse hvor de går inn for en konsekvensutredning av oljevirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Dette var på et møte hvor i utgangspunktet bare oljeindustrien var invitert til å komme med innspill. Natur og Ungdom måtte spørre regionrådet om ikke dette var et merkelig utgangspunkt for en debatt.

Som om ikke dette var nok er også tidligere olje- og energiminister Torhild Widvey medlem av sentralstyret. Under sin tid som minister åpnet Widvey for økt olje- og gassaktivitet i både Norskehavet og i Barentshavet. Flere av disse blokkene ble lyst ut til oljeindustrien stikk i strid med de miljøfaglige tilrådningene fra blant annet SFT.

Men det slutter ikke her- for Høyre har nylig fått en ny generalsekretær. Og denne er ingen annen en tidligere direktør for næring og miljø i oljeindustriens egen lobbyorganisasjon Oljeindustriens Landsforening. I sin tid der har han jobbet aktivt for en utvidelse av oljeindustriens områder på norsk sokkel.

Høyre mener selv de har en god miljøpolitikk og de er kjapt ute med å kritisere regjeringen for manglende satsning på miljø og klima. Den nye ledelsen lover ikke godt for et fortsatt miljøengasjement i dette partiet.

”Det er typisk norsk å være god” er et gammelt ordtak. Det er nok også et ordtak som oljelobbyen føler passer veldig bra for den norske oljeindustrien. For det er jo akkurat det de sier.
“Norsk olje er den reneste i verden”
“Vi har verdens beste oljevernberedskap”

Det er mange påstander som kommer fra det hold. Mange påstander som skal bygge opp om ønsket deres om å åpne områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja for oljevirksomhet. For de vil stadig lenger nord. De vil til de sårbare og unike havområdene, som huser verdens siste, store torskebestand.

Samtidig har debatten om Lofoten stilnet noe i det siste. Hovedgrunnen er oljeulykken som vi nå ser utenfor Louisiana i USA. Her lekker 750 000 liter olje ut i havet, hver eneste dag. Og BP er sjanseløse. Det kan ta mellom 3 og 9 måneder før man har kontroll over ulykken.

Og det er altså dette oljeindustrien vil risikere i Lofoten, Vesterålen og Senja. Det er viktig at vi husker at riggen som eksploderte utenfor USA var en ny plattform, pog en høyteknologisk plattform. Dette kunne skjedd i Norge! Eller kan oljeindustrien garantere at dette ALDRI kan skje utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja?

Jeg håper det stemmer at det er typisk norsk å være god. Men at vi velger å være god innenfor miljø og klima. At vi velger de fornybare næringene foran de fossile, at vi ikke leker russisk rullett med den siste, store torskebetanden i verden.

Men det er på tide å se forbi løgnene fra oljelobbyen. Det er tid for å se mot USA.