Revideringen av Forvaltningsplanen for Lofoten- Barentshavet har gitt debatten om oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja mye ny ammunisjon. I prosessen er det kommet en rapport fra faglig forum og mange grunnlagsrapporter til denne rapporten. Faglig Forum sin rapport vil danne mye av grunnlaget for den reviderte Forvaltningsplanen. Det har vært mye oppmerksomhet knyttet til rapportene, likevel er det ikke snakket så mye om en rapport som omhandler reiselivet i regionen.

Rapporten er skrevet av Asplan Vikan og ser på hvordan oljevirksomhet og oljeutslipp vil kunne påvirke reiselivsnæringen.

I rapporten blir det vist til at reiselivsnæringene er voksende og utgjør en viktig grunnbjelke i regionen. I 2009 ble det beregnet at regionen har cirka 300.000 turistankomster årlig.

Lofoten og Vesterålen har hittil utviklet seg som reisemål basert på det vi kan kalle en ”gudegitt” attraksjonsverdi og fremstår som svært visuelle destinasjoner. Et søk på bilder som er ”tagget” med tittelen Lofoten på Google gav i februar 2010 158 000 treff på bilder fra Lofoten, 61.000 bilder fra Vesterålen og 152 000 bilder fra Senja. Tilsvarende søk på Geiranger gir eksempelvis 97 000 bilder. Den fantastiske naturen, kystkulturen og fiskeriene med fiskeværene har gradvis tiltrukket seg flere turister i en relativt lang periode. På begynnelsen av 80-tallet startet en mer systematisk satsning på turisme og de første større investeringene i nye bedrifter kom. Dette har fortsatt utover på nittitallet og fram til i dag. Særlig Lofoten er inne i en meget positiv utvikling, og har selv i ”finanskriseåret” 2009 vekst i antall turistankomster.

Kravet om et ilandføringsanlegg fra flere oljetilhengere i regionen vil kunne endre denne trenden dramatisk. Ilandføring vil bety et stort inngrep i naturen som turistene kommer for å se. Konsekvensene kan bli en reduksjon i tilreisende internasjonale turister på 10 til 30 prosent, med påfølgende tap. Erfaringen fra Melkøya var en økt vekst i yrkestrafikken til området under utbyggingsperioden, men at en totale effekt ble redusert fordi den høye yrkestrafikken i turistsesongen fortrengte ferie- og fritidstrafikk fra overnattingsbedriftene. I rapporten fra Asplan Vikan antas det samme å skje i Lofoten, Vesterålen og Senja.

Et landanlegg i Lofoten vil gi reduksjon i både norske og internasjonale turister. Virkningene for reiselivsnæringene vil både være knyttet til det visuelle gjennom selve landanlegget og tilhørende aktivitet, og til markedsposisjonen som en region som selger høyt verdsatte naturkvaliteter og en unik kystkultur. Lofoten fungerer som en trafikkbygger også for andre regioner i Nord-Norge, og nedgang i besøkende til Lofoten vil kunne forplante seg også til andre regioner. Et landanlegg vil kunne være begrensende for framtidige utviklingsmuligheter for regionen.

Virkningen samlet sett er beregnet til å være en reduksjon i omsetning på rundt 75 mill. kroner årlig.

Men det er ikke bare et ilandføringsanlegg som kan få turistene til å velge en annen destinasjon. Konsekvensene av et oljeutslipp vil være enda mer omfattende. Rapporten mener at konsekvensene av et betydelig oljesøl i kystsonene kan være meget store, spesielt for sjøfugl og strandmiljø. Erfaringer fra tidligere utslipp viser at miljøet restitueres innen 1-3 år, men det finnes også eksempler på at det tar vesentlig lengre tid.

For reiselivsnæringen vil effektene av et oljeutslipp komme på tre nivåer:
• Naturen påvirkes (flora, fauna, strender og sjøen som arena for fisketurer og opplevelser)
• Fiskevær og steder hvor turistene bor og attraksjonene ligger vil kunne bli berørt
• Image og den etablerte ”merkevaren” verdens vakreste kyst vil bli påvirket

Konsekvensene av et oljeutslipp vil ha ulik størrelse av hvordan det treffer og hvor uhellet skjer, se nederste illustrasjon for antagelser for de ulike konsekvensene.

Dersom det bare forekommer prøveboringer eller oljeboring til havs vil dette kunne ha en liten positiv effekt for reiselivet. Det er likevel antatt en reduksjon i tilreisende fra det internasjonale markedet ved boring til havs.

De internasjonale målgruppene for Norge som ferieland er markedssegmenter med interesse for natur- og kultur med preferanser for naturbasert ferie og relativt høy grad av miljøbevissthet. Det er derfor sannsynlig at målgruppene for norgesferier i større grad enn befolkningen generelt vil fange opp nyheter om oljevirksomhet og eventuelle oljeutslipp utenfor Nord-Norge.

Les hele rapporten her!

oppsumering av konsekvener

Lofoten, Vesterålen og Senja har den siste tiden blitt lovet gull og grønne skoger fra oljenæringa. De har blitt lovet sort gull, og enorme mengder med både inntekter og arbeidsplasser. Opp mot 300 milliarder kroner i investeringer og opp mot 8000 arbeidsplasser. Det er mye, det kan heller ikke Natur og Ungdom si noe på.

Men det Natur og Ungdom kan, og må si noe på, er grunnlaget for disse rapportene. De siste ukene har det kommet stadig fler rapporter, og når flere av dem står i direkte konflikt med hverandre, da skjønner man at det er noe som er feil. For hvordan kan det ha seg at organisasjonen Lederene kan presentere en rapport fra Econ Pöyry som bygger hele faktagrunnlaget sitt på at det finnes langt mer olje- og gass utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, enn det seismikkundersøkelsene fra Oljedirektoratet viste? Hva er det Econ Pöyry vet, som ikke oljedirektoratet vet? Hvordan kan de doble funnene som faktisk er gjort?

I 40 år har oljeindustrien drusa på, og bygd ut stadig nye felt i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. I 40 år har industrien fått det meste de har pekt på, men stadig vil de ha mer. De vil inn i de sårbare områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. De vil inn i matfatet til den siste store torskebestanden i verden, inn i områdene med verdens største dypvannskorallrev, inn i områdene til de siste store fuglefjellene i Norge og inn i en natur som både er unik, urørt og sårbar.

Det oljeindustrien har i kofferten når de forsøker å selge inn Lofoten, Vesterålen og Senja som fremtidens oljeregion er selvfølgelig penger og arbeidsplasser. Det enhver region ønsker seg. Men det industrien glemmer er alle de brutte løftene de har i kofferten fra tideligere salgstokt. Av de samla investeringene som ble foretatt på Snøhvit ble i underkant 8 prosent tatt i Nord-Norge, under utbyggingsfasen gikk det faktisk direktefly fra Hammerfest til Stord. Slik at oljearbeiderne kunne komme seg opp og ned på samme dag. Statoil lover varige arbeidsplasser hvis de finner olje- og gass utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Det gjorde utbyggerne av Goliat i Finnmark og. Her skulle det bli ilandføring og oljevernbase, en lysende fremtid og varige arbeidsplasser. Men da det hele skulle vedtas var det rimeligere å droppe alle planene om ilandføring, og heller ha lasting på feltet. Da sitter lokalsamfunnet igjen med hele risikoen, og ingen arbeidsplasser.

For noen uker siden kom all forskningen som skal danne grunnlaget for forvaltningsplanen, som igjen vil avgjøre om det blir oljeboring eller ikke. Rapportene slår fast at det ikke er grunnlag for å endre på tidligere vurderinger, som har definert Lofoten, Vesterålen og Senja som særlig sårbart og verdifullt. Det konkluderes også med at miljøkonsekvensene av en potensiell oljeulykke kan bli betydelig.

Med forskningen som ble lagt frem, koker det hele ned i et verdivalg. Det handler om man vil tro på oljeindustrien, tro på deres tomme løfter om arbeidsplasser til enhver, en slutt på all fraflyttning, og samtidig sette fiskeriressurser på spill, eller om man velger å være føre-var. Om man ikke vil spille russisk rullet med fiskeri- og naturressursene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Om man ønsker ei anna fremtid for regionen, en fremtid som er fornybar.

Jeg velger det siste. Jeg har troa på regionen og landsdelen som jeg selv kommer fra. Og jeg er ikke forberedt til å risikere alt det oljeindustrien vil ha meg til å risikere, for flere tomme ord og brutte løfter. Derfor ønsker jeg meg et fortsatt oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja.

Endelig kom den. Kunnskapen med stor K som alle har ventet på slår spikeren i kista for oljeplanene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.
Les mer…

Arbeiderpartiet har ikke noe oljepolitikk. Arbeiderpartiet har en kopimaskin. I mange år har de kopiert opp ”ja”, og sendt tillatelser i vei til oljelobbyen. De siste årene har de kopiert opp ”kunnskap.” Kunnskap har stort sett vært en del av hvert eneste uttalelse noen i det partiet har kommet med om olje de siste årene.

Mantraet om mer kunnskap blir gjentatt til det kjedsommelige. Også når faglig forum, bestående av norges fremste havforskere, la fram sine rapporter om havmiljø i Lofoten, Vesterålen og Senja, krevde Ap- folk mer kunnskap gjennom en konsekvensutredning. (les hva Vågard mener om konsekvendutredning her)

Det er klart at vi aldri kan få nok kunnskap om disse havområdene. Men nå har vi i to omganger samlet inn og systematisert kunnskapen om disse havområdene. I forvaltningsplanen fra 2006, var det klart og tydelig at havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja var så sårbare, at det ikke var forsvarlig å bore etter olje her. Dette blir gjentatt i rapporten fra faglig forum som kom forrige torsdag, og som skal danne grunnlaget for revidering av forvaltningsplanen.

Ikke så rart kanskje, at oppdagelen av enda flere sjeldne dyr og planter, gjør at området blir enda viktigere å ta vare på.

Det som provoserer meg med APs kunnskapssyn, er ikke at de ønsker ny kunnskap. Men hvilken kunnskap de ønsker seg. Kunnskap om havområdenes sårbarhet ser ikke ut til å gjøre inntrykk. Det gjør heller ikke kunnskap om menneskeskapte klimaendringer forårsaket av forbrenning av olje, kull og gass.

Heller ikke den grunnleggende kunnskapen om at oljen kommer til å ta slutt en dag, ser ut til å gjøre inntrykk på kopimaskinforvalterne i Arbeiderpartiet, og får dem heller ikke til å planlegge en myk overgang fra oljenasjon til fornybarnasjon.

Arbeiderpartiet hopper bukk over all den viktige kunnskapen vi har, uten å klare å si hvilken kunnskap de mener at vi trenger. Natur og Ungdom sier ja til mer kunnskap, men et rungende nei til oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja. All kunnskapen vi har tilsier at vi må si nei.

På en pressekonferanse i Olje- og energidepartementet i dag, presenterte Oljedirektoratet nye anslag for hvor mye olje og gass som finnes utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Natur og Ungdom mener de enorme klimagassutslippene som vil komme av å utvinne petroleumen er uforenelig med å løse klimaproblemet.

Natur og Ungdom møtte Terje Riis-Johansen utenfor departementet etter framleggingen av ressursanslagene. Der overrakte NU-leder Ola Skaalvik Elvevold en gigantisk huskelapp til statsråden med påskriften: 476 500 000, antallet tonn CO2 som vil slippes ut hvis de 1,3 mill fatene oljeekvivalenter hentes ut. Dette tilsvarer utslippene fra over 183 000 000 biler.

Natur og Ungdom peker på at det internasjonale energibyrået IEA har slått fast at etterspørselen etter olje og gass må begynne å synke fra 2020, hvis temperaturstigningen skal begrenses til 2 grader, et mål Norge er tilsluttet. Dette er lenge før eventuell oljevirksomhet utenfor Lofoten og Vesterålen vil kunne være i gang. Fredag skrev VG om den anerkjente klimaforskeren Malte Meinshausen, som slår fast at oljeboring i Lofoten er i strid med 2-gradersmålet.

- Hvis vi skal hindre farlige klimaendringer, kan vi ikke hente ut all fossil energi. Hvis Norge skal bidra til å løse klimaproblemet, må denne petroleumen bli liggende, sier Ola Skaalvik Elvevold.
Torsdag kom klare miljøfaglige råd som peker i retning av et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja. Dagens funn fra Oljedirektoratet tallfester de enorme klimagassutslippene Norge har muligheten til å spare atmosfæren for.

- De naturfaglige rådene og de potensielle klimagassutslippene gjør det helt likegyldig hvor store finansverdier petroleumen kan omsettes til. 476 500 000 er tallet Riis-Johansen må huske når regjeringen nå går i tenkeboksen, sier Elvevold.

Olja utenfor Lofoten vil føre til utslipp av 476 500 000 tonn CO2

Natur og Ungdom aksjonerer

Natur og Ungdoms pressemelding etter framleggelsen av det faglige grunnlaget for Forvaltningsplanen for Lofoten og Barentshavet:

På pressekonferanser i Oslo og Bodø i dag, ble kunnskapsgrunnlaget for revideringen av forvaltningsplanen for Lofoten og Barentshavet lagt fram. Rapportene gir mye ny kunnskap om Lofoten, Vesterålen og Senja, og støtter tidligere faglige konklusjoner: det er ikke forsvarlig med oljeboring i dette området.

Natur og Ungdom var på plass utenfor pressekonferansene både i Oslo og Bodø, og delte ut tørrfisk til deltakerne. Inne på pressekonferansene la Faglig forum fram resultatene av et omfattende faglig arbeid.

Fortsatt sårbart og verdifullt

Rapportene slår fast at det ikke er grunnlag for å endre på tidligere vurderinger, som har definert Lofoten, Vesterålen og Senja som særlig sårbart og verdifullt. Det konkluderes også med at miljøkonsekvensene av en potensiell oljeulykke kan bli betydelige.

- Nok en gang har vi fått enda mer kunnskap som bekrefter hvilke fantastisk verdifulle og sårbare områder dette er. Her finnes hundrevis av nye korallrev, robuste fiskebestander, nye naturtyper og truede sjøfuglearter. Disse verdiene skal aldri oljeindustrien få sette på spill, sier Ola Skaalvik Elvevold, leder i Natur og Ungdom.

Natur og Ungdom mener fagkunnskapen lagt fram i dag, burde hente ned de som så langt har sittet på gjerdet og ikke villet bestemme seg for hva de mener om saken.

- Kunnskapen er kommet, og rådene er klare. Enhver åpning for oljeboring vil være risikosport, sier Elvevold.
En politisk avgjørelse

Fredag kommer også resultatene fra seismikkundersøkelsene som viser hvor mye olje og gass som anslås å finnes i området. Regjeringen har nå det faglige grunnlaget de trenger for å ta en politisk beslutning, og Natur og Ungdom mener valget burde være lett.

- Nå blir det likegyldig hvor mye olje og gass som måtte finnes her. Kunnskapen vi har fått i dag må bety et rungende nei til oljeboring fra regjeringen. Vi gleder oss over dagens resultater, og gleder oss til regjeringens avgjørelse, sier Elvevold.

Jens Stoltenberg har sagt ja til oljeboring i strid med miljøråd før. Han har også sagt nei til oljeindustrien før. Begge deler kan skje i Lofoten og Vesterålen i høst.

Les mer…

Statoil har stengt 13 brønner som følger av det har lekket forurenset borekaks til sjøbunnen. Opplysningene kommer frem som en følge av at Statoil leverte sin rapport om lekkasjen på Veslefrikk. Hvor oljerester, gassbobler og kjemikalier har piplet opp fra injeksjonsbrønnen siden 1997.

Ut i fra rapportering fra alle oljeselskapene på norsk sokkel kommer det frem at det bare er Statoil sammen med ExxonMobil som har hatt lekkasje fra brønnen som brukes til å injiseres oljerester, produsert vann og CO2 til formasjoner under havbunnen.

Det er i sammenheng med lekkasjene funnet forhøyede nivåer av THC, metaller og faunaforstyrrelse rundt installasjonene.

Etter en studie Petroleumstilsynet (Ptil) gjennomførte i 2006 ble det avslørt at hver femte brønn (alle typer brønner) har svakheter. De svakeste brønnene var fra 1990- tallet, noe som trolig skyldtes et nedskjærings og kostnadsfokus.

Statoil sin manglende kontroll med sine egne injeksjonsbrønner føyer seg inn i historien over manglende evne til å håndtere flere av sine egne felt. Det er helt uforsvarlig at en injeksjonsbrønn har kunne lekket siden 1997, samt at Brage, Visund, Oseberg feltsenter, Oseberg C, Tordis, Snorre og seks brønner på Åsgard har feil som har kunne føre til lekkasje av oljerester og produsert vann.