Spinning kalles det i TV- serien Presidenten, når man blir stilt er spørsmål, og snur det rundt til ett angrep på motparten. Debattriks er selvsagt en del av en politisk debatt. Det er allikevel ett problem når slike knep blir ansett som vedtatte sannheter.

Ta for eksempel argumentet om at norsk olje og gass er renere enn olje og gass i utlandet. Argumentet henger selvsagt ikke på greip i det hele tatt. Det er jo ingen som kan kontrollere at norsk olje og gass kommer istedenfor olje og gass fra andre land, det er vel heller mer sannsynlig at den kommer i tillegg. Men det er også et godt eksempel på hvordan oljelobbyen har klart å snu et halvhjertet forsvar for norsk oljevirksomhet, til ett angrep på dem som ønsker seg mindre norsk olje og gass.

For noen dager siden kom jeg over et foredrag på nettet av Bill Gates. Gates er blitt levende opptatt av klima i det siste, som en del av utviklingsfondet han har donert store deler av formuen sin til. Her presenterte han en interessant formel.

CO2 = P * T * E * C
Som betyr noe sånn som dette:
C02- utslipp = Personer * Tjenester per person * energienheter pr. tjeneste * C02 utslipp pr. eneergienhet

Formelen har sikkert både sine fordeler og ulemper, men gir allikevel en god pekepinn på hvordan vi løser klimaproblemet. Blir ”P” lavere – altså at vi blir færre mennesker i verden – bruker vi mindre tjenester og varer og utslippene går ned. Tilsvarende kan vi redusere utslippene ved å bruke mindre varer og tjenester (T), redusere energiforbruket (E) og bruke energiformer som ikke slipper ut CO2 ©. De totale utslippene av C02 blir mindre.

Deretter blir et sentralt poeng hvor store klimagassutslippene skal være. Ifølge FNs klimapanel må vi kutte med opp mot 85%, og det må skje raskt. Skal vi klare det, må utslippene pr. produserte energienhet må bli nesten null. Det går ikke om vi forsetter å bruke olje, selv om den er aldri så norsk.

Oljelobbyen forsøker å fremstille det slik at de har løsningene på klimaproblemet. Det stemmer ikke. I formelen til Gates, fremtidas lavutslippssamfunn, er det ikke plass til oljelobbyen. De kommer ikke med løsninger. Bare debattriks og enda flere år med store utslipp.

Oslo Arbeiderparti sitt vedtak om å gi Lofoten, Vesterålen og Senja varig vern mot oljeboring har skapt sterke reaksjoner. Særlig tre forbanna nordlendinger har latt høre fra seg. Ordfører i Vågan, Hugo Bjørnstad brukte gårsdagen på å hevde at dette er en debatt som ingen andre en de som bor i Nord-Norge kan ta del i. Ikke særlig overraskende var oljeforkjemperne Edel Storelvmo i NHO Nordland og Fylkesrådsleder i Nordland Arbeiderparti, Odd Eriksen enig med Bjørnstad.

Spørsmålet om oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja er en av de største og viktigste debattene vi har i dag. Som miljøsak er den flere ganger sammenlignet med Alta- kampen. Det handler om miljø og klima, men også om hvordan retning vi ønsker Norge skal gå når det gjelder fremtidige inntekter og arbeidsplasser. Skal vi satse på grønt næringsliv eller forurensende oljevirksomhet? Istedenfor å risikere lokale arbeidsplasser, naturverdier og fiskeriresurser ønsker Oslo Ap et alternativ. Å skape fremtidsrettede muligheter.

Klimaendringene er vår tids største utfordring. Hvordan skal vi få redusert utslippene våre av klimagasser med rundt 90 prosent innen 2050? Et viktig tiltak vil være å verne de mest sårbare og verdifulle havområdene fra forurensende oljevirksomhet. Oslo Arbeiderparti skal ha skryt for å være med å fronte gode og effektfulle klimatiltak.

Oljeforkjemperne i Arbeiderpartiet vil helst være fraværende i debatten om Lofoten, Vesterålen og Senja. De har sine egne fora hvor de spesielt inviterte kan debattere oljeboring. Men når først løs kanonene fra nord tar bladet fra munnet ber de oljemotstanderne om å holde kjeft. Paradoksalt. Det ønskes en god og saklig debatt fra alle parter. Likevel er det ikke alle som kan være med. Å være søring og samtidig opptatt av miljø og klima er ikke akseptert av oljeforkjemperne i nord.

Politikere bruker ofte mange fine ord når de skal overbevise oss om noe. Men det er noen du burde passe deg for. Ofte skjuler de fine ordene stygg politikk. Teknologinøytralitet er ett av dem. Får oljelobbyens beste venner i regjeringen det som de vil, kan teknologinøytralitet gjøre at vi ikke får utviklet det alternativet ti trenger til oljen.

Klimaendringer er det største problemet vi står ovenfor. At vi løser det er avgjørende. Det er også avgjørende hvor fort vi løser det. Det hjelper ikke å så der i 2050 med lavere klimagassutslipp, hvis ekstremvær, flom og havstigning allerede har ødelagt avlinger og lagt store landområder under vann. Klimakuttene må komme fort nok, til at vi klarer å stabilisere klimaet før det er for sent.

Det er også helt åpenbart hvor utslippene kommer fra. Grunnen til at vi har et menneskeskapt klimaproblem, er jo menneskeskapt energiproduksjon fra olje, gass og kull. Det gunstige med at klimaendringene er menneskeskapte, er jo nettopp at mennesker kan gjøre noe med problemet.

Så hva skal vi gjøre? Jo, vi må finne andre måter å skape energi på. Også må vi bruke energien vår annerledes. Det er ikke enklere enn det.

I høst varslet regjeringen at de vil prøve å etablere et grønt sertifikatmarked for fornybar energi sammen med Sverige. Det går ut på at vi betaler noen øre mer for strømmen, som går direkte til produsenter av fornybar energi. På den måten får vi bygd ut mer av den fornybare energien som idag ikke er lønnsom å bygge.

Dessverre er det slik at vi idag har massevis av vannkraft, som det er allerede er lønnsomt å bygge ut. Og det er her teknologinøytralitet kommer inn i bildet: regjeringen har veldig lyst til at ordningen med grønne sertifikater skal være teknologinøytral. Hva betyr det? Jo, at så lenge du ikke slipper ut C02 eller lager atomkraft, får du penger fra ordninga. Hva skjer da? Jo, vi bygger masse vannkraft, og vi kan risikere at vindkraftprodusentene ikke får penger.

Hva er problemet med det, hvis vi ser bort fra at vannkraft fører til massive naturinngrep? Vindkraft er foreløbig en sårbar teknologi som trenger støtte i en oppstartsfase, fram til den blir konkurransedyktig. Hvis vannkrafta spiser opp denne støtten, får ikke vindkraften den støtten den fortjener.

Dermed kan det store potensialet vårt for vindkraft bli ubrukt. Oljelobbyen har lenge hånet fornybar energi, og sagt at det ikke er noen konkurrent til deres produkt – olje. Oljelobbyen har dessverre også en klam hånd på rattet i energipolitikken. Statsminister Jens Stoltenberg og olje- og energiminister Terje Riis- Johansen har lenge gjort det klart at de er oljelobbyens beste venner.

De ødelegger klimaet og havet vårt. Og nå får de jaggu ødelegge den nødvendige satsninga på vindkraft også! Det går ikke. De må stoppes!

På tirsdag la Olje- og Energidepartementet fram forslaget til tildelinger av blokker i 21. konsesjonsrunde

. I alt 100 blokker foreslår departementet å gi til oljeindustrien. Blant disse er over 50 i Barentshavet.
Nå skal forslaget ut på høring. Natur og Ungdom skal selvsagt skrive høring, det var tross alt vi som kjempet fram høringsrett på dette for noen få år siden. Dessverre ser det ut til at vår og andres rett til å komme med kommentar til OEDs tildelingsforslag bare har fått OED til å foreslå så mange blokker som mulig.

For det ser vi år etter år, sak etter sak. Olje- og energidepartementet legger fram et forslag om å tildele kjempe mange blokker til oljeindustrien, hvorav en rekke av de er spesielt sårbare. Så skriver miljøorganisasjonene og fagetatene høring og sier at dette er både for mange blokker og for sårbare blokker. Når så tildelingene skjer, har departementet og regjeringen (for nå er det en politisk behandling) fjernet de verste blokkene.

Resultat: miljøbevegelsen kan strengt tatt ikke klage, for de verste blokkene er skånet, og regjeringen slipper unna.

Men det som egentlig skjer er at den rødgrønne regjeringen har slått alle rekorder i tildelinger av områder til oljeindustrien. Aldri før har det blitt tildelt så mange blokker til oljeindustrien, aldri før har så mange av blokkene vært i Barentshavet. Så vi skriver høring på høring, mens klimagassutslippene fra oljeindustrien øker som følge av økt aktivitet, og verdifulle områder i Barentshavet blir spist opp.

Vi krever at regjeringen nå avblåser den 21. konsesjonsrunden på norsk sokkel. Oljeindustrien har allerede tilgang til store havområder. Den mest effektive måten å kutte utslippene i fra den norske sokkelen på er å ikke gi oljeindustrien adgang til flere områder å forurense .

Vi begynner på høringa vår nå og denne gangen forventer vi at Terje Riis- Johansen gjør mer enn noen kosmetiske grep. Nå forventer vi at Terje setter foten ned og sier at nok er nok.

Regjeringen sendte i dag ut forslag til utlysning i 21. konsesjonsrunde på norsk sokkel. Forslaget innebærer utlysning av 100 nye områder på sokkelen, blant annet en rekke områder utenfor Lofoten. Forslagene viser at regjeringen prøver å snikåpne Lofoten for oljeboring.

Regjeringen foreslår utlysning av seks blokker like utenfor Lofoten. Området ligger så tett som mulig inntil det området som i dag er stengt for oljeboring. Statens egne miljøetater har tidligere sterkt frarådet oljeboring i dette området, som ligger i et verdifullt sjøfuglområde ved kyststrømmene mot Vestfjorden, og nært verdens største kaldtvannskoraller ved Røst.

Det er fullstendig uakseptabelt at regjeringen et drøyt halvår før avgjørelsen om Lofoten og Vesterålen skal tas, foreslår en snikåpning for oljeboring i Lofoten. Her går regjeringen hen og driter i både forvaltningsplanen og miljøfaglige råd.

“Se kart over områdene her. ":http://www.regjeringen.no/upload/OED/pdf%20filer/21%20runde%202010/Norskehavet.pdf

Avlys konsesjonsrunden
Natur og Ungdom forventer at alle forslag om oljevirksomhet trekkes tilbake. Samtidig må antallet blokker totalt dramatisk ned, hvis de enorme klimagassutslippene fra oljeindustrien skal reduseres. Utslippene fra oljeindustrien har bare fortsatt å øke de siste årene ved at de stadig har fått flere områder å forurense fra. Hvis regjeringa vil kutte i utslippene fra oljeindustrien, må de avlyse 21. konsesjonsrunde.

Av og til kan det virke som om den rødgrønne regjeringa har Sarah Palin som forbilde, at de støtter opp om det herlige slagordet drill baby, drill. Det er iallefall slik det virker når regjeringa legger alle miljøfaglige råd tilside og lyser ut blokker for oljeindustrien i noen av de mest sårbare områdene vi har. Det er også sånn det virker når de ber riksrevisjonen fjerne noen sider av en rapport, fordi de ikke likte det de leste

Det er ikke en sånn oljepolitikk vi kan ha i Norge. Oljeindustrien er Norges største forurenser. Uansett hvordan man snur og vender på det, er det et faktum en ikke kommer unna. Vi vet at vi må kutte verdens utslipp, da burde vi virkelig og skjønne at utslippene fra Norges skitneste foretak må kuttes.

Klimaproblemet som vi i dag står ovenfor handler om at vi må tenke langsiktig og løsningsorientert. Vi må satse på fornybar energi, som vind, sol og bioenergi, samtidig som vi må redusere bruken av de fossile energikildene. Noe som ikke går hånd i hånd med denne tankegangen er å åpne nye områder for oljeindustrien. Å slippe dem inn i de sårbare områdene våre, i områder emd koraller og viktige gytefelt.

Jeg håper Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen kan vise oss at han slettes ikke er som Sarah Palin. At han ikke er med på drill baby, drill. Men da er det påtide han begynner å vise de muskene verdens klima sårt trenger at han har.

Regjeringa fornekter seg ikke. Selv om avgjørelsen om Lofoten, Vesterålen og Senja ikke er fattet ennå, så er alle regjeringspartiene enige om at man skal tenke seg nøye om før man slipper oljeindustrien til i matfatet. Fordi Lofoten og Vesterålen er fødestua til torsken. Mørekysten er på sin side fødestua til silda. Kjør på, sier regjeringa.

Da forvaltningsplanen for Norskehavet kom i fjor vår, ga regjeringa de omstridte Mørebankene et midlertidig vern mot oljeboring. En viktig seier for miljøet, og for en region hvor det er solid og brei motstand mot kystnær oljeboring. Da årets utvidelse av tildelingsordninga fra helvete, TFO-ordninga kom for noen uker siden, innlemmet man likevel flere av naboblokkene til verneområdet i TFO. Nettet snører seg inn rundt fødestua til silda.

Mørekysten er et viktig gyteområde for en hel rekke fiskeslag. Men viktigst av dem alle er silda, havets sølv. Sildekvota gir årlig opp mot 4 milliarder (!) fiskemåltider, fra fornybar og miljøvennlig matproduksjon. Den årlige førstehåndsverdien utgjør mellom 3 og 4 milliarder kroner, hvorav over 60 prosent høstes av norske fiskere. På Mørekysten leker de ikke verdiskapning.

Det er pussig egentlig. De aktuelle blokkene har vært utlyst tidligere, gjennom de ordinære konsesjonsrundene. Oljeindustrien har ikke vært interesserte. Så for å være sikker på at det blir oljeboring der før eller siden, så har regjeringa nå innlemmet blokkene som del av TFO-ordninga. Det betyr at områdene vil bli lyst ut hvert eneste år, på nytt og på nytt, fram til noen tar dem og setter borekronene i sving. Verken ny miljøkunnskap eller ny politikk vil kunne endre på det. Selv der oljelobbyen trekker litt på skuldrene, insisterer Terje Riis-Johansen på at det skal forurenses.

Det monsteret som er TFO-ordningen har fått gå fritt på norsk sokkel altfor lenge. Nå har det satt klørne i Mørekysten. Det eneste som kan redde Møre fra oljeboring nå, er å avlive monsteret, og avskaffe TFO-ordninga.