Kan det bli noe særlig dyrere nå?Det slår sjelden feil. Hver vinter dukker det opp store overskrifter i landets aviser om at strømmen er rekorddyr, og det fremmes krav om at mobile gasskraftverk må fyres opp og svensk atomkraft må importeres. Sjelden blir det skrevet noe om hvordan vi kan unngå denne situasjonen år etter år. Norge trenger en energirevolusjon. I dag produserer vi masse fornybar energi gjennom vannkraft, men over halvparten av energiforbruket er fossilt. Vi bruker energien på feil måte! Billig strøm gjennom det siste århundret har gjort oss avhengig av å bruke strøm til for eksempel oppvarming, i stedet for å bruke strømmen til for eksempel elektrifisering av bilparken (el-biler) og oljeplattformer (som kan drives på strøm i stedet for gasskraft som i dag.) I dag står den fossile veitrafikken for en femdel av Norges utslipp og produksjonen av olje og gass for en firedel. Hvis får kutta disse utslippene, har vi kommet en lang vei i å nå Norges utslippforpliktelser! Hvordan kan så denne energirevolusjonen gjennomføres, uten at det betyr enda dyrere strøm og avhengighet av import av strøm fra svenske atomkraftverk? Vi må bygge ut mer fornybar kraftproduksjon, og vi må begynne å bruke strømmen på riktig måte. 1) Norge har Europas beste vindkraftpotensial, og ligger milevis bak andre land (land som både Sverige og Albania) i å bygge ut vindkraft. I stedet for å produsere strøm fra gasskraftverk som vil slippe ut enorme mengder CO2, og i stedet for å bygge ut de få, siste store vassdragene, kan vi produsere miljøvennlig vindkraft. Strømmen fra vindkraft kan produseres lokalt og brukes lokalt. 2) Vi må bruke den fornybare strømmen til å kutte utslipp. Nullutslippsvisjonen krever biler som blant annet går på elektrisitet og den krever elektrifisering av de oljeplattformene vi har i dag. Dette betyr også at vi må spare på strømmen, vi må slutte å bruke strømmen til oppvarming av hus og vi må gjennomføre de trauste ENØK- tiltakene. Grunnen til at strømprisen nå er høy, er ikke at man har unnlatt å fyre opp CO2- bombene i Mid-Norge. Det er at man i årevis har unnlatt å bygge ut vindkraft i Norge. Nå er tiden overmoden! Ikke fordi at norske lommebøker ikke tåler den høye strømprisen (selv om også jeg skal innrømme at det svir litt ekstra), men fordi verdens klimagassutslipp må kuttes! Da er det ikke olje og gass som må produseres langs kysten av Norge, men vind-, bølge-, og tidevannskraft. Hvilke helt vil du være?I over 40 år har Norge tjent seg rik på å pumpe opp olje. På å pumpe opp forurensing. Det er nok ingen i miljøbevegelsen som ikke ser at oljen har gjort mye for dette landet. Men det er heller ikke her diskusjonen står. Verken jeg eller Natur og Ungdom mener Norge burde visst bedre for 40 år siden. Da hadde man ikke alle de miljøfaglige rådene på bordet, slik vi har i dag. Diskusjonen handler ikke om hva vi burde eller skulle gjort for 40 år siden, den handler om hva vi skal gjøre i dag, hva vi skal gjøre i fremtiden. Den handler om hvilket Norge vi vil ha. Det ble bråk i forkant av årets By:Larm og det omstridte Statoil-stipendet. Flere band, bla spellemannsnominerte Kråkesølv, sa nei til å være med i konkurransen om stipendet. Reaksjonene lot ikke vente på seg. Det ble sagt mye i debatten som fulgte. Prisvinneren Ingrid Olava sa
Det er helt riktig at Norge får mange penger fra oljeindustrien. Men betyr det at enhver debatt om videre oljeutvinning skal knebles? Betyr det at artister som vil ha ei anna fremtid for Nord- Norge ikke kan si det de mener? Fordi de er artister? Fordi de ikke representerer miljøorganisasjoner, men kulturlivet. Er det virkelig der vi er? Kampen for et oljefritt Lofoten, Vesteråle og Senja er alt for viktig til at det kun skal være miljøorganisasjonene som er på banen. Kampanje “Morgendagens helter” burde være for dem som ønsker seg et bærekraftig Norge, et fornybart Norge, og et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja. Desverre var det Statoil som først kom på tittelen og kampanjen, og morgendagens helter er en kampanje som er med på å grønnvaske Statoil. Men uansett hvor hardt Statoil prøver å markedsføre seg som morgendagens helt, er de en del av en fossil tankegang, som en gang tar slutt og som det må settes grenser for. Vi trenger et fornybart Norge. Vi trenger et bærkraftig Norge. Det er derfor det er så viktig at det er flere som melder seg i kampen for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja. Kråkesølv vil nok aldri bli en av Statoil sine helter, men de vil nok alltid være en av Natur og Ungdom sine helter. Hvilke helt vil du være? En fossil og skitten helt, eller en virkelig helt for morgendagen, en fornybar og bærekraftig helt. Lofoten, Vesterålen, Senja, klima, olje, gass, klimaendringer, Kråkesølv, By:Larm, Spellemann, fornybart, energi, Norge
Oljelobbyens absurditeterØrjan Robertsen fra LoVe Petro skrev nylig i flere aviser, hvor han fortsetter å insistere på at norsk olje og gass er det som skal til, både for å redde verdens klima og for å bedre oljevernberedskapen utenfor Nordlandskysten. Innlegget føyer seg inn i et mønster hvor oljelobbyen forsøker å leke miljøvernere, med argumentasjon som er like absurd som den er uærlig. Robertsen mener vi ved å fase ut norsk olje og gass, angivelig den reneste i verden, åpner for nye kullkraftverk og kjernekraftverk andre steder i verden. Oljelobbyen jobber målrettet for å framstille norsk olje og gass som renere enn annen. Dette er i beste fall en halvsannhet. Det er sant at norsk petroleum produseres med lavere utslipp per enhet enn mange andre land. Det henger blant annet sammen med at norske myndigheter har stilt krav til oljeindustrien, mot sterke protester fra næringen selv. Det oljelobbyen ikke sier noe om, er at utslippene fra produksjonen av petroleum utgjør en forsvinnende liten del av de totale utslippene fra olje og gass. Det er forbruket av petroleum som er problemet. Over 90 prosent av utslippene fra norsk olje og gass kommer fra forbruket, og det er disse utslippene som gjør Norge medansvarlig for om lag 2,7 prosent av verdens totale klimagassutslipp. Lord Nicholas Stern, mannen bak den anerkjente Stern-rapporten, er blant dem som har advart Norge mot å utvinne all oljen vår. For hvis vi utvinner alle de fossile ressursene som finnes, vil det være mer enn nok drivhusgasser til å steke planeten, påpeker han. I dette bildet blir det absurd å snakke om ”ren” olje og gass. I følge FNs klimapanel må verdens klimagassutslipp begynne å gå ned innen 2015. Vi vet også fra det internasjonale energibyrået IEA at etterspørselen etter olje og gass må begynne å synke fra 2020, lenge før noen oljeplattformer vil kunne være på plass utenfor Lofoten og Vesterålen. Gassforbruket i Europa vil måtte reduseres fram til 2020, dersom klimamålene skal nås. Utfordringen er å få ned forbruket av fossil energi. Da blir spørsmålet, hvem skal ta ansvar for å la oljen ligge? Er det land som Norge, eller land som Ghana? Svaret burde være innlysende. Alle forstår at verden ikke blir kvitt fossil energi før om mange år. Men omstillingen må begynne nå. Robertsen kommer med lettvinte anekdoter, med utgangspunkt i at all fossil energiforbruk skal erstattes med vindkraft, for å vise hvor håpløst fornybar energi er. Sannheten er selvfølgelig at vi trenger et mangfold av fornybare energiløsninger, kombinert med en kraftfull satsing på energieffektivisering og på CO2-fangst og lagring. Men sistnevnte løsning kan bare rense utslipp fra gasskraft og kullkraft, ikke sluttforbruket av olje. I dette perspektivet blir det oljen det er aller viktigst at vi lar ligge. Når det gjelder påstanden om at talspersonene for fornybar energi er de samme som går i protestmarsjer mot vindparker, kan vi opplyse om at Natur og Ungdom ikke tilhører denne typen miljøvernere. Vi jobber offensivt for den energirevolusjonen som Ørjan Robertsen gjør alt han kan for å hindre. Robertsen har frekkhetens nådegave også når det gjelder oljevernberedskap, og skriver at forurensingsrisikoen som skipstrafikken langs kysten vår representerer ”åpenbart ikke stjeler nattesøvnen fra frontkjemperne i miljøbevegelsen.” Alle vet at norsk miljøbevegelse jobber målrettet for å bedre oljevernberedskapen, og at miljøbevegelsen stilte opp med bøtter og spade etter den tragiske Langesund-ulykka i fjor høst. Men ikke kom her og fortell oss at det ikke er mulig å bedre oljevernberedskapen utenfor Lofoten og Vesterålen uten å slippe oljeindustrien til langs den smale kyststripa. Norskekysten bør ha det beste oljevernet som er mulig, så lenge skipstrafikken ligger på et høyt nivå. Det Robertsen i praksis sier er at oljevernberedskapen ikke bør økes, med mindre lofotværingene ”skjønner sitt eget beste”, og åpner armene for Statoil. Robertsen konkluderer med at ”olje og gass fra Lofoten og Vesterålen vil bidra til et renere miljø og en bedre hverdag for mennesker verden over.” Skal man le eller gråte? Sikkert er det hvertfall at oljelobbyens absurditeter ikke blir mer logiske av å gjentas mange ganger. Annonse | |||||||||||
Sentralstyremedlem
