Det slår sjelden feil. Hver vinter dukker det opp store overskrifter i landets aviser om at strømmen er rekorddyr, og det fremmes krav om at mobile gasskraftverk må fyres opp og svensk atomkraft må importeres. Sjelden blir det skrevet noe om hvordan vi kan unngå denne situasjonen år etter år.

Norge trenger en energirevolusjon. I dag produserer vi masse fornybar energi gjennom vannkraft, men over halvparten av energiforbruket er fossilt. Vi bruker energien på feil måte! Billig strøm gjennom det siste århundret har gjort oss avhengig av å bruke strøm til for eksempel oppvarming, i stedet for å bruke strømmen til for eksempel elektrifisering av bilparken (el-biler) og oljeplattformer (som kan drives på strøm i stedet for gasskraft som i dag.) I dag står den fossile veitrafikken for en femdel av Norges utslipp og produksjonen av olje og gass for en firedel. Hvis får kutta disse utslippene, har vi kommet en lang vei i å nå Norges utslippforpliktelser!

Hvordan kan så denne energirevolusjonen gjennomføres, uten at det betyr enda dyrere strøm og avhengighet av import av strøm fra svenske atomkraftverk? Vi må bygge ut mer fornybar kraftproduksjon, og vi må begynne å bruke strømmen på riktig måte.

1) Norge har Europas beste vindkraftpotensial, og ligger milevis bak andre land (land som både Sverige og Albania) i å bygge ut vindkraft. I stedet for å produsere strøm fra gasskraftverk som vil slippe ut enorme mengder CO2, og i stedet for å bygge ut de få, siste store vassdragene, kan vi produsere miljøvennlig vindkraft. Strømmen fra vindkraft kan produseres lokalt og brukes lokalt.

2) Vi må bruke den fornybare strømmen til å kutte utslipp. Nullutslippsvisjonen krever biler som blant annet går på elektrisitet og den krever elektrifisering av de oljeplattformene vi har i dag. Dette betyr også at vi må spare på strømmen, vi må slutte å bruke strømmen til oppvarming av hus og vi må gjennomføre de trauste ENØK- tiltakene.

Grunnen til at strømprisen nå er høy, er ikke at man har unnlatt å fyre opp CO2- bombene i Mid-Norge. Det er at man i årevis har unnlatt å bygge ut vindkraft i Norge. Nå er tiden overmoden! Ikke fordi at norske lommebøker ikke tåler den høye strømprisen (selv om også jeg skal innrømme at det svir litt ekstra), men fordi verdens klimagassutslipp må kuttes! Da er det ikke olje og gass som må produseres langs kysten av Norge, men vind-, bølge-, og tidevannskraft.

Arbeidepartisekretær Raymond Johansen mener en konsekvensutredning er den eneste måten å få kunnskap om hva næringene og lokalbefolkningen i Lofoten, Vesterålen og Senja mener om oljeboring. Det mener jeg er feil, sommeren i 2009 gir et godt bilde av hva petroleumsvirksomheten vil bety for en av våre viktigste næringer og lokalbefolkningen i regionen.

Sommeren 2009 gikk de fleste fiskerne i Vesterålen på land etter å ha blitt frikjøpt. Regjeringen så at det var ikke plass til både oljevirksomhet og fiskeri på havet, resultatet var å frikjøpe fiskerne . De fiskerne som nektet å bli trampet på og som dro på havet opplevde rekordlave fangster i flere måneder. Dette er en av de viktigste virkningene av olje- og gassvirksomhet i regionen, det trengs ingen konsekvensutredning for å se den.

Det må i tilegg nevnes at fiskerne også opplevde store fangstap de andre årene det ble skutt seismikk. Gjennom arbeidet med revideringen av forvaltningsplanen vil følgeforskningen av seismikken bli fremlagt i Bodø, 2. mars.

Motstanden mot oljevirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja er stor, og den er blitt større de siste fire årene. Siden fremleggingen av forvaltningsplanen i 2006 har det vært aksjonsgrupper mot olje- og gassvirksomhet i dette sårbare havområdet, og i dag står gruppene sammen som Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja, med nesten 3500 medlemmer.

båter

I forrige uke kunne flere medier melde at bare 0,36 % av oljeinntektene for 2009 gikk til næringslivet i de tre nordligste fylkene. Av totalt 280 milliarder som norske leveransebedrifter har tjent, gikk altså under 1 milliard til nord. 3 % av de totalt 80 000 arbeiderne som var sysselsatt i oljeindustrien, kom fra vår landsdel.

Det kan ikke sies klarere enn det. Den optimistiske troen på gull og grønne skoger som følge av oljevirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja var mer naiv enn optimistisk. En gang for alle står det, svart på hvitt, at oljeboring i nord ikke snur Norgeskartet på hodet. Det blir ingen ny oljehovedstad. Det blir ingen ringvirkninger eller nye arbeidsplasser.

Og egentlig var det vel ingen overraskelse? Da Goliat-feltet ble oppdaget i 2002, jublet både Statoil og Finnmark, for endelig skulle oljeeventyret komme nordover. Befolkningen i nord ble lovt det de krevde, et ilandføringsanlegg som i realiteten er den eneste garantien for lokale ringvirkninger. Men da industrien fikk boretillatelse, til tross for sterke protester fra miljøvernere og statlige forskingsinstitusjoner, kom beskjeden om at det ble alt for dyrt med et ilandføringsanlegg. For få dager siden ble det også bestemt at koreanske Hyundai skal bygge boreriggen, ikke norske Aker Solutions som har vist stor interesse.

Hammerfest ville også ha Snøhvit-anlegget på land, men det fikk de ikke, og til nå har anlegget stort sett bare stått og spydd ut CO2 og sotet til byens vinduer, og ikke produsert noe i det hele tatt. De fikk seg i alle fall nytt kulturhus.

Dette sier sitt om oljeindustrien. De lover og lover, men når det kommer til stykket velger de alltid det billigste alternativet og de beste leverandørene. Per dags dato er det ingen bedrifter i Nord som har kompetanse til å levere så mye som en mutter til oljeindustrien, og en slik kompetanse må opparbeides over flere tiår. Det er en grunn til at Sør-Norge brukte 40 år på å bli så gode som de er.

Det sies at det snart ikke er verken folk eller fisk i Lofoten. Olje er i alle fall ikke til noen hjelp. For vi har så mye mer hvis vi bare vil. Vi har også fått nytt kulturhus, og det uten hjelp fra den skitne oljeindustrien. I 2009 førte Lofoten til at Nordland var Norges eneste fylke med oppgang i turistnæringen. Fortsatt er fiske en av landets og vår viktigste inntekstkilde.

Folket i Nord har krevd ringvirkninger, det får de ikke. Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja krever at det settes en stopper for oljeplanene. Den globale oppvarmingen herjer stadig. Det skal ikke lenger gambles med uvurderlige naturressurser når det ikke gir noen gevinst. Lofoten kan bli det store veiskillet der Norge gikk fra å være fossilt til fornybart.

I over 40 år har Norge tjent seg rik på å pumpe opp olje. På å pumpe opp forurensing. Det er nok ingen i miljøbevegelsen som ikke ser at oljen har gjort mye for dette landet. Men det er heller ikke her diskusjonen står. Verken jeg eller Natur og Ungdom mener Norge burde visst bedre for 40 år siden. Da hadde man ikke alle de miljøfaglige rådene på bordet, slik vi har i dag. Diskusjonen handler ikke om hva vi burde eller skulle gjort for 40 år siden, den handler om hva vi skal gjøre i dag, hva vi skal gjøre i fremtiden. Den handler om hvilket Norge vi vil ha.

Det ble bråk i forkant av årets By:Larm og det omstridte Statoil-stipendet. Flere band, bla spellemannsnominerte Kråkesølv, sa nei til å være med i konkurransen om stipendet. Reaksjonene lot ikke vente på seg. Det ble sagt mye i debatten som fulgte. Prisvinneren Ingrid Olava sa
" Jeg ser ikke den store prinsipielle forskjellen på dette arbeidsstipendet, og statlig turnéstøtte, for eksempel, som jeg har fått tidligere."

Det er helt riktig at Norge får mange penger fra oljeindustrien. Men betyr det at enhver debatt om videre oljeutvinning skal knebles? Betyr det at artister som vil ha ei anna fremtid for Nord- Norge ikke kan si det de mener? Fordi de er artister? Fordi de ikke representerer miljøorganisasjoner, men kulturlivet. Er det virkelig der vi er? Kampen for et oljefritt Lofoten, Vesteråle og Senja er alt for viktig til at det kun skal være miljøorganisasjonene som er på banen.

Kampanje “Morgendagens helter” burde være for dem som ønsker seg et bærekraftig Norge, et fornybart Norge, og et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja. Desverre var det Statoil som først kom på tittelen og kampanjen, og morgendagens helter er en kampanje som er med på å grønnvaske Statoil. Men uansett hvor hardt Statoil prøver å markedsføre seg som morgendagens helt, er de en del av en fossil tankegang, som en gang tar slutt og som det må settes grenser for.

Vi trenger et fornybart Norge. Vi trenger et bærkraftig Norge. Det er derfor det er så viktig at det er flere som melder seg i kampen for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja.

Kråkesølv vil nok aldri bli en av Statoil sine helter, men de vil nok alltid være en av Natur og Ungdom sine helter. Hvilke helt vil du være? En fossil og skitten helt, eller en virkelig helt for morgendagen, en fornybar og bærekraftig helt.

Ørjan Robertsen fra LoVe Petro skrev nylig i flere aviser, hvor han fortsetter å insistere på at norsk olje og gass er det som skal til, både for å redde verdens klima og for å bedre oljevernberedskapen utenfor Nordlandskysten. Innlegget føyer seg inn i et mønster hvor oljelobbyen forsøker å leke miljøvernere, med argumentasjon som er like absurd som den er uærlig.

Robertsen mener vi ved å fase ut norsk olje og gass, angivelig den reneste i verden, åpner for nye kullkraftverk og kjernekraftverk andre steder i verden. Oljelobbyen jobber målrettet for å framstille norsk olje og gass som renere enn annen. Dette er i beste fall en halvsannhet. Det er sant at norsk petroleum produseres med lavere utslipp per enhet enn mange andre land. Det henger blant annet sammen med at norske myndigheter har stilt krav til oljeindustrien, mot sterke protester fra næringen selv. Det oljelobbyen ikke sier noe om, er at utslippene fra produksjonen av petroleum utgjør en forsvinnende liten del av de totale utslippene fra olje og gass. Det er forbruket av petroleum som er problemet.

Over 90 prosent av utslippene fra norsk olje og gass kommer fra forbruket, og det er disse utslippene som gjør Norge medansvarlig for om lag 2,7 prosent av verdens totale klimagassutslipp. Lord Nicholas Stern, mannen bak den anerkjente Stern-rapporten, er blant dem som har advart Norge mot å utvinne all oljen vår. For hvis vi utvinner alle de fossile ressursene som finnes, vil det være mer enn nok drivhusgasser til å steke planeten, påpeker han. I dette bildet blir det absurd å snakke om ”ren” olje og gass.

I følge FNs klimapanel må verdens klimagassutslipp begynne å gå ned innen 2015. Vi vet også fra det internasjonale energibyrået IEA at etterspørselen etter olje og gass må begynne å synke fra 2020, lenge før noen oljeplattformer vil kunne være på plass utenfor Lofoten og Vesterålen. Gassforbruket i Europa vil måtte reduseres fram til 2020, dersom klimamålene skal nås. Utfordringen er å få ned forbruket av fossil energi. Da blir spørsmålet, hvem skal ta ansvar for å la oljen ligge? Er det land som Norge, eller land som Ghana? Svaret burde være innlysende.

Alle forstår at verden ikke blir kvitt fossil energi før om mange år. Men omstillingen må begynne nå. Robertsen kommer med lettvinte anekdoter, med utgangspunkt i at all fossil energiforbruk skal erstattes med vindkraft, for å vise hvor håpløst fornybar energi er. Sannheten er selvfølgelig at vi trenger et mangfold av fornybare energiløsninger, kombinert med en kraftfull satsing på energieffektivisering og på CO2-fangst og lagring. Men sistnevnte løsning kan bare rense utslipp fra gasskraft og kullkraft, ikke sluttforbruket av olje. I dette perspektivet blir det oljen det er aller viktigst at vi lar ligge.

Når det gjelder påstanden om at talspersonene for fornybar energi er de samme som går i protestmarsjer mot vindparker, kan vi opplyse om at Natur og Ungdom ikke tilhører denne typen miljøvernere. Vi jobber offensivt for den energirevolusjonen som Ørjan Robertsen gjør alt han kan for å hindre. Robertsen har frekkhetens nådegave også når det gjelder oljevernberedskap, og skriver at forurensingsrisikoen som skipstrafikken langs kysten vår representerer ”åpenbart ikke stjeler nattesøvnen fra frontkjemperne i miljøbevegelsen.” Alle vet at norsk miljøbevegelse jobber målrettet for å bedre oljevernberedskapen, og at miljøbevegelsen stilte opp med bøtter og spade etter den tragiske Langesund-ulykka i fjor høst. Men ikke kom her og fortell oss at det ikke er mulig å bedre oljevernberedskapen utenfor Lofoten og Vesterålen uten å slippe oljeindustrien til langs den smale kyststripa. Norskekysten bør ha det beste oljevernet som er mulig, så lenge skipstrafikken ligger på et høyt nivå. Det Robertsen i praksis sier er at oljevernberedskapen ikke bør økes, med mindre lofotværingene ”skjønner sitt eget beste”, og åpner armene for Statoil.

Robertsen konkluderer med at ”olje og gass fra Lofoten og Vesterålen vil bidra til et renere miljø og en bedre hverdag for mennesker verden over.” Skal man le eller gråte? Sikkert er det hvertfall at oljelobbyens absurditeter ikke blir mer logiske av å gjentas mange ganger.

Kun to dager etter at Klimakur 2020 ble lagt fram presterer regjeringen å sette Norgesrekord i utdeling av blokker til oljeindustrien gjennom ordningen Tildeling av Forhåndsdefinerte Områder (TFO-ordningen.) Denne ordningen har eksistert siden 2003 å skulle i utgangspunktet fungere som en ordning som skulle gjøre det lettere for oljeindustrien å lete etter olje og gass i områder hvor det allerede har pågått oljevirksomhet en god stund. Det vi ser er at regjeringen bruker TFO-ordningen som et middel for å øke tempoet på norsk sokkel ved å gå utenom de vanlige konsesjonsrundene og deler ut blokker i områder som knapt kan sies å ha kommet i puberteten. Det er et paradoks at den næringen som forurenser mest skal slippe billigst unna. Oljeindustrien har siden 1990-tallet nesten doblet sine utslipp og med det tempoet regjeringen legger opp til i dag kommer utslippene til å sprenge alle grenser.

I 2008 varslet daværende olje- og energiminster Åslaug Haga en evaluering av TFO-ordningen. Bakgrunnen for evalueringa var massiv kritikk fra både statens egne miljøfaglige etater og miljøbevegelsen som påpekte at ordningen går langt i å overse miljøfaglige råd og unngår demokratiske høringsrunder. Evalueringa pågår enda og Terje gjør sitt ytterste for å dele ut mest mulig til oljeindustrien før noen skulle finne på å innse at ordninga for lengst skulle vært avskaffet.

Det vises gang på gang at oljelobbyen er mektig, udemokratisk og driter i miljøet. Regjeringen med Terje Riis-Johansen i spissen oppfører seg som nikkedukker for oljeindustrien. Natur og Ungdom krever at utlysningene stanses umiddelbart. Vi trenger ikke mer olje og gass. Vi trenger politikere som handler for miljøet, ikke mot det. Vi trenger politikere som tenker fornybart og ikke fossilt. Idag demonstrerer jeg utenfor Olje- og Energidepartementet. Bli med meg å demonstrere!

Det er mange måter å grønnvaske skitten politikk på. Å kreve konsekvensutredning av Lofoten, Vesterålen og Senja en er en av dem.

I det siste har vi sett et særdeles merkelig opptog av politikere kreve konsekvensutredning av en oljeutvinning i Lofoten, Vesterålen og Senja. De nyfrelste selverklærte miljøforkjemperne i Oljeindustriens landsforening og LoVe Petro har det til felles at de har bestemt seg for lenge siden hvorvidt de vil ha oljeboring i disse havområdene. Allikevel krever de altså nå en konsekvensutredning.

Hvorfor? Mest sannsynlig fordi de vet utmerket godt at en konsekvensutredning mest sannsynlig betyr åpning for oljeboring. (Les Vågards innlegg om dette litt lenger ned på bloggen).

At de gjør et halvhjertet forsøk på å grønnvaske oljeentusiasmen sin spiller kanskje også inn. En konsekvensutredning høres liksom så mye mer ufarlig ut en å åpne for oljeboring. Men hvis det er miljøkonsekvensene OLF og LoVe Petro er bekymret for, kan de allerede nå spare seg selv strevet. I 2006, når storting og regjering konkluderte med at havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen var for sårbare til at det var lurt å bore etter olje der, bestemte de seg nemlig også for å samle inn masse ny kunnskap om havmiljøet i Lofoten, Vesterålen og Senja.

Denne prosessen er ledet og drevet fram av regjeringens egne miljøeksperter. Alt sammen er ledet av miljøverndepartementet. Arbeidet deres skal ende opp i en revidert forvaltningsplan for Lofoten og Barentshavet, som altså er det dokumentet alle som er opptatt av oljeboring i nord venter spent på. Her skal de samlede konsekvensene av oljeboring vurderes.

Jeg foreslår derfor at OLF og LoVe Petro unnser seg selv en ekstra lang påskeferie i år, og overlater miljøsynsinga til miljøekspertene. Kunnskapen de vil ha kommer nemlig, enten de vil det eller ikke!

I dag la Klima- og forurensingsdirektoratet fram KlimaKur, en liste med mange ulike tiltak som kan gjennomføres for å kutte Norges klimagassutslipp. Norge har jo et spesielt ansvar for å kutte egne utslipp, tar vi med utslippene fra oljen og gassen vi eksporterer, står Norge for omlag 3 prosent av verdens totale klimagassutslipp.

Regjeringen skryter over at Norge har verdens mest ambisiøse klimamålsetning. Gjennom klimaforliket har Norge forpliktet seg til å kutte 30 % av utslippene innen 2020. Men bare 2/3 av disse utslippene skal tas innenlands, resten skal kuttes gjennom kvotekjøp.

KlimaKur viser at det finnes en rekke tiltak som både er gjennomførbare, effektive og ikke så avskrekkende dyre. Et av tiltakene er elektrifisering av eksisterende oljeinstallasjoner. Den mest effektive måten å unngå økte utslipp fra olje- og gassindustrien i de avgjørende årene framover, er å si nei til ny virksomhet. Samtidig er dette ikke nok, utslippene fra dagens produksjon må også kuttes. Dette kan gjøres gjennom å la plattformene gå på strøm, istedet for på gasskraft som de gjør i dag. Selv om Stortinget har vedtatt at alle nye installasjoner skal bygges på norsk sokkel skal elektrifiseres, fikk ENI ja til å bygge ut Goliat med bare delvis elektrifisering.

Det er bra at Stortinget har dette vedtaket, selv om de ikke velger å følge det opp. Men samtidig er det viktig å huske på at over 90% av utslippene fra olje og gass kommer i fra forbruket. Altså, elektrifisering er ikke tilstrekkelig, vi må også slutte å bruke fossil energi, og erstatte det med fornybar.

Men jeg håper regjeringen innser at vi ikke har noen tid og miste, og at de setter igang med KlimaKur- tiltakene så fort som mulig. Oppskriften er på plass, det er bare å begynne å kutte.