Ulf Madsen, nestleder i Forbundet for Ledelse og Teknikk, spør i flere av landets aviser om motstandere av en konsekvensutredning frykter fakta og kunnskap. Jeg kan berolige Madsen med at det er ikke av frykt for økt kunnskap om Lofoten, Vesterålen og Senja at Natur og Ungdom går i mot en såkalt konsekvensutredning av disse spesielle områdene.

Før regjeringen tar avgjørelsen om de skal åpne områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja for oljevirksomhet har det foregått en fireårig lang prosess med kunnskapsinnsamling og forskning. Arbeidet med forvaltningsplaner for havområdene våre er den grundigste prosessen vi har for å kartlegge naturverdier, petroleums- og fiskeriressurser osv. Samtidig ligger det i mandatet til forvaltningsplanen å se på hvordan de ulike interessene skal kunne eksistere sammen.

En såkalt konsekvensutredning av et havområde er ikke på langt nær så grundig eller så omfattende. Dette er en prosess som tar sikte på å åpne et område for olje- og gassvirksomhet. Og selv om Madsen i innlegget prøver å få det til å virke som om en åpningsprosess er en uhildet prosess for å få mer kunnskap, vet også han at målet er mer oljevirksomhet.

Dette har også Forbundet for Ledelse og Teknikk slått fast i deres næringspolitiske uttalelse fra landsmøtet i fjor. Der står det: «Vi er for å sette i gang med konsekvensutredninger med sikte på olje- og gassproduksjon i de stengte og uåpnede delene av Barentshavet, Norskehavet og Skagerrak.» Madsen ønsker ikke kunnskap om Lofoten, han ønsker at oljen der skal hentes opp.
Det er en ærlig sak at man ønsker å åpne de rike og sårbare områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja for oljeindustrien, men da må man også tørre å si det høyt og ikke gjemme seg bak falske argumenter om mer kunnskap.