Skal en tro den gjennomsnittlige norske petroholikeren, gjerne representert ved en av oljelobbyens mange dresskledde herrer, er det ikke grenser for hvor store velsignelser norsk olje har for klimaet. At de påstår dette er jo forsåvidt ikke overraskende. De har vel skjønt at de må gi inntrykk av å ta klimapolitikk på alvor dersom de skal vinne fram med sin oljeiver.

Det som er mer overraskende er hvordan garvede politiske lobbyister, som oljens dresskledde menn og kvinner tross alt er, fullstendig overser et viktig klimapolitisk poeng. Klimakrisen må løses politisk. Eller rettere sagt; den må løses ved at innbyggere og ledere i mange ulike land, finner sammen og har tillit til hverandre.

Da blir det plutselig litt vanskeligere å selge norsk olje inn som en klimaløsning. Først og framst er det slik at hvert enkelt land må nå konkrete utslippsmål. Skal Norge nå våre utslippsmål, må alle bidra. Det inkluderer også landets største forurenser, nemlig oljeindustrien. I vår felles nasjonale dugnad er det både rimelig og nødvendig at den største og rikeste forurenseren bidar.

Videre er det heller ikke slik, at all den oljen vi har oppdaget kan utvinnes. Vi har funnet nok olje til å varmpe opp verden langt over det klimapanelet har definert som forsvarlig. Da blir et sentralt spørsmål, hvem det er som skal gjøre dette? Er det ikke da både naturlig, rimelig og rettferdig at verdens rikeste land, som allerede har nytt godt av oljevirksomhet i førti år, inntar en lederrolle?

Det er ikke sjelden man hører politikere bortforklare svake norske klimaresultater med at det ikke betyr noe hvor utslippene skjer. Så lenge vi kjøpet kvoter i andre land, bidrar vi til at utslippene går ned.

Det slike bortforklaringer har til felles, er at de glemmer nettopp hva som skal til for at vi skal klare å løse verdens største problem. For klimaet sin del betyr det kanskje ikke noe hvor i verden utslippene skjer. Men for klimaforhandlingene, som akkurat nå står i stampe på grunn av tillitskrisen mellom fattige og rike land, er det faktisk veldig viktig hvor utslippene skjer.

Det er vel som gamle Ibsen sa; tar du gjennomsnittsløgnen fra en gjennomsnittlig petroholiker, tar du livsgleden fra han med det samme.