I dagens VG skriver jeg om Natur og Ungdoms krav om at det nye norske området i Barentshavet må få status som et varig petroleumsfritt område.

Norge har blitt større og flere toneangivende stemmer mener nå at området må åpnes for oljevirksomhet fortest mulig.Natur og Ungdom krever derimot at det tidligere omstridte området får status som petroleumsfritt område.

Klimautfordringen er vår tids største utfordring og krever tiltak deretter. Opprettelse av petroleumsfrie områder er et tiltak som hverken krever ny teknologi eller kompliserte lover. Vi vet at vi ikke kan hente opp all oljen og gassen som er funnet. Utvinning av de allerede påviste fossile ressursene vil føre til at temperaturen på jorden blir langt høyere enn de to gradene vi har satt oss som mål.

Fiskeri representerer fortsatt den største verdien i Barentshavet. Det er en verdi som ikke bare måles i kroner og øre. Det er en verdi som betyr mye for matsikkerheten i verden. Den samme torskestammen som gyter utenfor Lofoten og Vesterålen, har oppvekstområdene sine i Barentshavet. Slike fornybare ressurser må tas vare og forvaltes bærekraftig.

Ja, det er mye penger i olje og gass. Og ingen kan eller bør moralisere over at man startet
oljeutvinning i 1969, når klimaproblemet ennå ikke var kjent. Men tida for å forurense er over. Vi kan ikke fortsette som før, og vi må finne nye måter å tjene penger på. Påstanden om at å la noen områder forbli petroleumsfrie vil bety slutten på velferdsstaten, er like løgnaktig som den er latterlig. Det det handler om er hva vi skal leve av i årene fremover. Den nødvendige overgangen fra det fossile og det fornybare samfunnet er nærmere enn man tror. Det skjer nå. Og Norge må følge på.

Signaleffekten vil være enorm om Norge gir dette området status som petroleumsfritt. Det
vil være et tydelig budskap om at vi innser alvoret i klimaendringene, og er villig til å ta konsekvensene og satse nytt. Stoltenberg og Støre vil kunne skrive historie nok en gang.