
En gang i løpet av de neste ukene skal det Italienske oljeselskapet ENI begynne å lete etter olje i et sårbart og verdifullt område i Barentshavet kalt Lunde. Boringen skjer på høsten med de utfordringene det gir med dårlig vær og lite lys. Klima og forurensningstilsynet varsler at de stiller ekstra strenge krav til leteboringen, men er det nok?
Det var i 2009 at regjeringen ga tillatelse til at oljeselskapet ENI kunne få lete etter olje i det miljøekspertene kaller et sårbart og verdifullt havområde. Tildelingen skjedde gjennom ordningen “tildeling gjennom forhåndsdefinerte områder” eller TFO-ordningen som den kalles på oljemunne, en ordning som har fått skarp kritikk for å kjøre snarveier og overkjøre miljøfaglige råd. Premisset for at ENI skal få lete etter olje i sårbare havområder er som regjeringen ofte sier “at vi stiller strenge krav til virksomheten”, men holder det med strenge krav til beredskap når vi har et oljevern som ikke fungerer?
Dagens Næringsliv skrev igår om en oljevernøvelse i Nordsjøen som ikke gikk helt som den skulle. Rapporten fra øvelsen er ikke klar, men et par ting har allerede kommet frem i søkelyset.
1) kun to av de fire oljeoppsamlingsforsøkene ble gjennomført fordi de to andre ble avbrutt på grunn av dårlig vær.
2) I de to forsøkene som ble gjennomført, opplevde man mange feil på utstyret som ved en oljekatastrofe på norsk sokkel skal samle opp oljesøl. (kilde: http://www.dn.no/energi/article1981907.ece)

kravet til ENI er at de skal ha tilstrekkelig beredskap på plass. Realiteten er at hvis det skulle skje en ulykke og værgudene ikke er på ENIs side, så har vi ingen sjans i havet til å samle sammen oljen. Paradoksalt nok er det nettopp sjøfuglen Lunde som er en av dem som kommer til å rammes hardest hvis det først skulle skje en ulykke. Sjøfuglen Lunde er allerde på den norske rødlista over truede arter og er som andre sjøfugler spesielt utsatt hvis det skulle skje en oljeulykke. Spørsmålet mitt blir da, hvilken Lunde er det man bør ta hensyn til? Sjøfugl-Lunden eller ENI-Lunden?