Tidligere i uka har politisk nestleder i Nordland Unge Høyre, Stian Hiis Bergh, proklamert hvordan Unge Høyre nå sier ja til oljeutvinning utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, i en rekke aviser. Han hevder Unge Høyre mener vi skal tenke utenfor boksen og se på mulighetene i regionen. Da er det synd at innlegget hans er så bakstreversk og fossilt.

Fra det fossile til det fornybare
I likhet med Hiis Bergh er også jeg fra landsdelen det her refereres til. Da synes jeg det er skrekkelig synd at den eneste løsningen Nordland Unge Høyre har for Nord-Norge er forurensende olje- og gassindustri. For uansett hvordan man vrir og vender på det, er det en gang sånn at Norge, før eller senere, må begynne på overgangen fra den fossile olje- og gassindustrien vi har gjort oss så avhengige av, til fornybare løsninger. Det være seg fiskeri eller fornybar energiproduksjon.

Supertankere og reiselivet
Det er ikke riktig, som Hiis Bergh hevder, at ilandføringsanlegg ikke vil ha negative konsekvenser. Ikke bare vil det føre til en betydelig andel supertankere helt opp i fjærsteinene for omlasting av olje, den vil også føre med seg betydelige negative konsekvenser for reiselivsnæringa i den berørte regionen.

Da det faglige grunnlaget for oppdateringen av forvaltningsplanen ble lagt frem 15. april i år, kom det frem at ved en eventuell ilandføring i Lofoten ville reiselivsnæringa påføres betydelige tap. Både innenfor omsetning og arbeidsplasser. Nærmere hundre sysselsatte vil de første årene gå tapt, så vil det kunne øke med om lag 50 prosent de påfølgende årene. Hvordan nestlederen i Nordland Unge Høyre kan si at dette ikke er negative konsekvenser, fremstår for meg som uforståelig.

Hvem får forkjørsrett?
Det er verd å bite seg merke i at konfliktene med fiskeriene i området ikke er nevnt med et eneste ord i innlegget fra Hiis Bergh. Ikke bare vil en eventuell oljeulykke føre til fatale konsekvenser for fiskerinæringa (dette er noe vi ser i Mexicogulfen i dag), men arealkonfliktene er betydelige. Under seismikkskytinga i 2008 og 2009 var det den fornybare og evigvarende fiskerinæringa som måtte vike. Fiskerne har i etterkant rapportert om betydelig mindre fangst som følge av seismikkskytinga. Hvordan kan vi gi forkjørsrett til en kortvarig industri, som vil gå på bekostning av en fornybar og evigvarende næring? Dette er noe Hiis Bergh ikke drøfter i sitt innlegg.

En usunn avhengighet
Nestlederen i Nordland Unge Høyre poengterer at vi har gjort oss avhengige av oljeindustrien og at dette har gått på bekostning av andre næringer. Vi i Natur og Ungdom kunne ikke vært mer enig, men hvordan Unge Høyre da kan trekke den slutningen at vi må fortsette oljeavhengigheten, viser at ungdomspartiet har skylappene på.

Vi må tenke utenfor boksen. Vi må se på de mulighetene som ligger langs kysten vår. Men de løsningene må være bærekraftige. Det vil norsk olje aldri være. Senere i sommer etableres det første tidevannsverket i Norge, i Gimsøystraumen i Lofoten. Om ikke dette er å tenke utenfor boksen, vet ikke jeg.

En landsdel med uendelige muligheter
Jeg har troa på landsdelen jeg selv er fra, jeg har troa på ungdommen og jeg har troa på fremtida. Men det nordnorske politikere må slutte med er å svartmale landsdelen vår for å fremme oljeavhengigheten. Hvis det er en måte en ikke får ungdommen tilbake på, er det ved å tegne et bilde av at regionen er nær døden om det ikke blir oljeaktivitet. For vi har uendelig med muligheter, men vi må velge de langsiktige, fornybare og evigvarende mulighetene vi har. Det er det tydelig at Nordland Unge Høyre ikke er opptatt av.