Debatten raser om hvorvidt det skal bores etter olje i Lofoten, Vesterålen og Senja. Mange ser ut til å tro at dette handler utelukkende om å ta vare på naturskjønne områder. Det er bare delvis riktig. Disse naturskjønne områdene er ikke bare fulle av fisk vi skal leve av i framtida. Disse naturskjønne områdene representerer på mange måter de valgene vi må ta, og som politikerne bare har utsatt.

Debatten om oljeutvinning i Lofoten, Vesterålen og Senja handler nemlig om så mye mer enn oljeboring akkurat her. Vi har et klimaproblem som må løses, og løsningen ligger ikke under havbunnen. Klimakrisen kan på mange måter forstås som en energikrise. Den energien vi benytter oss av idag, fører til uopprettelige skader hvis vi ikke får alternativer på plass snart. Da må begynne å jobbe med de nye hestene vi skal satse på.

Hvert år investeres det nemlig over 100 milliarder i å pumpe opp mer olje. Sammeligner vi disse pengene med de pengene vi bruker på klimaløsninger, fins det knapt nok dyre klimaløsninger igjen. Oljeselskapene må tvinges til å tenke nytt. Det gjør de ikke hvis de får lov å fortsette som før. Mindre tilgang på nytt areal å bore etter olje i, kombinert med virkemidler for å finne nye løsninger på kjente problemer, er en god start for å kutte klimagassutslipp.

Hvis vi skal satse på oljeproduksjon i Lofoten, Vesterålen og Senja, blir det færre ressurser og færre smarte hoder til å satse på framtidsløsninger. Hvis vi heller satser på framtidsløsningene, kan arbeidstimene til ingeniørene flyttes fra å bygge plattformer, til å bygge vindmøller til lands og til vanns. Smarte hoder kan tenke på nye løsninger, istedenfor å finne flere måter for hvordan man kan bære havre til en død hest.

Oljen tar uansett slutt. Det har vi visst lenge. Nå er det kanskje på tide å tenke på hva vi skal leve av i framtida? Da må oljelobbyen først slutte å tenke på hvordan de kan pumpe lofotolje.