Samme dag som Norge og Russland ble enige om en delelinje i Barentshavet og Polhavet, varslet oljeminister Terje Riis-Johansen at oljeleting skal settes i gang så raskt som mulig. Her viser regjeringen at de følger en pervers logikk og legger opp til et farlig løp i nordområdene.

Tirsdag ble Norge og Russland enige om en delelinje mellom de to landene i Barentshavet og Polhavet, etter fire tiår med uenighet. Avtalen kan gi et godt utgangspunkt for bedre og mer helhetlig miljøforvaltning av et rikt og sårbart havområde, som allerede er under press. Oljeministeren og andres uttalelser tyder imidlertid på at regjeringen er enøyd opptatt av potensielle oljeressurser.

Dette er en avtale som har gitt regjeringen en helt unik mulighet, men det første de tenker på er oljeboring. Det er store kunnskapshull om de aktuelle havområdene, både hva slags miljøverdier som finnes og hva havområdet tåler av belastning. Sikkert er det at blant annet klimaendringer vil gjøre seg stadig mer gjeldende i åra framover.

Det er en pervers logikk regjeringen følger. I takt med at isen smelter, vil de rulle ut den røde løperen for oljeindustrien helt til nordpolen. Hvis oljeboring er målet med avtalen, må den aldri ratifiseres av Stortinget

Det allerede er oppdaget langt mer fossile brensler enn det klimaet tåler at utvinnes, dette gjør nye oljeprosjekter i nord uaktuell! Det burde også regjeringen skjønne. At Riis-Johansen så varsler oljeleting før undersøkelser om naturverdiene er gjort, og kort tid før en revidert forvaltningsplan for Barentshavet skal foreligge, er ikke bare uaktuelt, det er helt uforsvarlig.

Regjeringen, med oljeminister Riis-Johansen i spiss, må skjønne at oljealderen må ta slutt, og at deres evige kamp om nye områder for norges skitneste foretak må ta slutt.