Bidraget er publisert med ropert og har blitt hentet fram på bergen360, Vesterålsliv, Oslo, Nordlys og nordlending.no (torsdag 15. april 2010) og 1 andre…

Hva velger Jens?

Jens Stoltenberg har sagt ja til oljeboring i strid med miljøråd før. Han har også sagt nei til oljeindustrien før. Begge deler kan skje i Lofoten og Vesterålen i høst.

Det er 1993. Nærings- og energiminister Jens Stoltenberg åpner det sørligste beltet utenfor Lofoten for oljevirksomhet. Regjeringens egne miljøetater har frarådet oljeboring her, men disse vurderingene er ikke offentlige. Oljeindustrien ser med dette ut til å flytte seg nok et skritt nordover langs norskekysten.
Vi skriver 1996. Jens Stoltenberg, fortsatt nærings- og energiminister, tildeler gjennom den 15. konsesjonsrunden på norsk sokkel to lisenser til oljeboring i havområdet utenfor Lofoten. Fortsatt stikk i strid med miljøfaglige råd, fortsatt til sterke protester fra miljøbevegelsen. Den ene lisensen går det – heldigvis – dårlig med: Statoil borer i 2000 en tørr brønn utenfor Lofoten.

Året etter, i valgåret 2001, er Hydro klar for å bore i den andre brønnen utenfor Lofoten. Denne gangen er boringen planlagt nær Røstrevet, det største kaldtsvannskorallrevet i verden. Vi snakker om tvillingen i nord til Great Barrier Reef utenfor Australia. Korallrev huser et biologisk mangfold som bare blir overgått av det man finner i verdens regnskoger. Boringen ved Røstrevet blir aldri gjennomført. Miljøbevegelsen klagde på tillatelsen Hydro hadde fått, og la inn et voldsomt press på regjeringen. Statsminister Jens Stoltenberg og miljøvernminister Siri Bjerke ba til slutt Norsk Hydro stanse virksomheten.

Siden denne viktige avgjørelsen i 2001, er spørsmålet om oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja blitt utsatt, og utsatt igjen. Nå skal avgjørelsen endelig fattes høsten 2010: Åpningsprosess og konsekvensutredning, eller en oljefri framtid for regionen. Stoltenberg avventer revideringen av forvaltningsplanen, men understreket gjentatte ganger i løpet av valgkampen at miljøfaglige råd skal lyttes til når avgjørelsen tas.

Jens Stoltenbergs forsikringer er viktige. Havforskningsinstituttet fraråder allerede i dag oljevirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Det er lite som tyder på at det 15. april vil komme miljøfaglige råd som gir klarsignal for oljeboring. Hvis Arbeiderpartiet mente alvor med sine lovnader i valgkampen, vil det måtte bety et nei til oljeindustriens ønsker.

Det som har manglet så langt i norsk oljehistorie, er den politiske viljen til å sette grenser. Spurten fram mot revideringen av forvaltningsplanen i høst er i så måte en politisk spurt, mer enn en faglig. Det handler om prioriteringer: Hvilke ressurser og interesser vil vi gi forrang og satse på, og hvilken kurs skal Norge som miljønasjon ha i de kommende tiårene?

Hva velger Jens Stoltenberg? Han kan, som i 1993, overkjøre miljøfaglige råd. Han kan også, som i 2001, sette ned foten for oljeindustrien. Havområdet er ikke blitt mindre sårbart siden 2001. Vi er mange som ønsker en annen framtid i nord enn den Statoil byr på. Natur og Ungdom kan love beinhard kamp helt fram til mållinja.

Dette innlegget er også på trykk i dagens VG

Vist 573 ganger. Følges av 4 personer.

Kommentarer

synes folk skal tenke på va som har skada lofoten mest,,,snurvaen som har ødelakt innersjia av lofoten ,og renska og ødelakt alt…olja kan aldri ødelege mer en det som fåregår nu på innersjia…våkne opp folk og ta finngern i jorden og tenke dere omm før dere prottistere på olja..erling amundsen fisker fra flakstad

Hm, man kan da protestere BÅDE mot olja og ødeleggende former for fiske? Funker fint det ;)

Erling, nå må du ikke kaste ut påstander som du ikke kan dokumentere. Da det ikke har foregått snurrevadfiske øst for Skrova, pluss fjordene på Helgeland, og fisken er forsvunnet i disse områdene kan man ikke påstå at snurrevaden er skyld i dette !
Jan Kristiansen, fisker og hvalfanger har i flere år spurt om det kanskje kan være kraftutbygging og slikt som er skyld i slike ting.
Jeg blir mer og mer tilbøyelig til å mene det samme, Her jeg bor, like ved Nappstraumen, var det ikke tre og slike vekster i tidligere tider, men nå er områdene overgrodd med kratt og busker . Når man vet at et høvelig stort tre “drikker” ca. 500 liter vann pr. døgn kan man kanskje spørre om manglende tilførsel av ferskvann er årsaken til at miljøet i havet forandrer seg slik at balansen “forrykkes” ?
Dette vil jo medføre annen temperatur, og andre vilkår for algeoppblømstring og slike ting. Med en kraftutbygging inne i Ofoten-området har man jo da forrykket balansen ved at vannet samles opp, og ingenting renner ut på “normalt” vis slik det gjorde før, i tillegg har kratt og busker, og plantefelt med grantrær, tatt overhånd i enkelte områder.
Fiskerne har bedt om forskning i flere år på hva som er årsaken til at fisken ikke kommer øst for Røst lenger, i de mengder den gjorde tidligere, men det virker fra myndighetenes side som det er en “ikke-sak”, begrunnelsen for dette må de komme med selv .
Olja kan faktisk ødelegge mye, det er bare å gå inn og finne opplysninger om ettervirkningene av “exxon Valdez”-ulykken for mange år siden, jeg så en dokumentarfilm på NRK for noen måneder siden, og jeg ble overrasket. Her kom det frem opplysninger som den vanlige mann ikke visste om.

vi vet va snurvaen har ødelakt på innersjia,og neste som blir ødelakt er seien..men at du ikke har sed utvikklinga på djevelskappen i mange år er jo rart.når stam fisken blir tad av snurvaen så kåmmer ikke toske barna til bake til sin føde plass.så olja kan aldri ødelege mer en snurvaen gjør og har gjort langs hele kysten,,,fjordene i finnmark som også er rana av storkappitaln..

Erling, hvis du med “stamfisken” mener de ordentlig store torskene kan du kanskje be lofotposten om å fortelle deg hvilket redskap som kommer på land med de største torskene, og mest av de .
Tenker her på “Kaffetorsken”.
Skal vi forby linedrift fordi de tar stor fisk ?
Det er jo også greit å registrere at du vet mer enn forskerne hva som er årsaken til at torsken ikke kommer på innersida slik den gjorde før. Det er nemlig IKKE forsket på det, derfor tar ikke jeg standpunkt til det.
Hvor mye av torsken som ble fisket på innersida i vinter ble tatt av snurrevad, og hvor mye ble tatt opp av andre redskaper ?
Det spørs om du ikke får deg en overraskelse i så henseende.
Det er en ærlig sak at du mener at snurrevad ødelegger mer onn olja noen gang kommer til å gjøre, men jeg tviler for at din påstand er riktig så lenge du ikke kan dokumentere det !
Når det gjelder seien er jeg ikke sikker på hva du mener, her er det avsatt kvoter til trål, not og konvensjonelle redskaper, så det rår ikke du og jeg med !

Annonse

Nye bilder