Det ble stort rabalder denne uken, når det Italienske oljeselskapet ENI ga kontrakten for å bygge den første oljeplattformen i Barentshavet til et sørkoreansk selskap. Politikere, næringslivsfolk og fagforeningstopper brettet skuffelse og overraskelse utover avissidene. Skuffelse over at ENI kunne velge å bruke et sørkoreansk selskap, og overraskelse over at regjeringen satt som passive tilskurere mens verftsindustrien sliter.

Personlig var skuffelsen større den dagen regjeringen vedtok å bygge ut Goliat i det hele tatt. Jeg var skuffer over at de satt passivt å så på at klimagassutslippene bare økte. Overrasket over at kontrakten på plattformen gikk til utlandet var jeg heller ikke.

For fire år siden lanserte det såkalte analyseselskapt ECON en rapport kalt ”Ringer i vannet”. I rapporten, som var bestilt av NHO, hevdet ECON at norgeskartet kom til å bli snudd på hodet hvis vi bare startet å bore etter olje i nord. Rapporten bygde opp under en ekstrem petromania i nord- norge. Året etter kom forskningsstiftelsen FAFO med en ny rapport om nordnorske oljeringvirkninger. FAFO delte på langt nær glansbildet i oljelobbyens bestillingsverk fra ECON.

En av de tingene FAFO pekte på i sin rapport, var at leverandørindustrien på vestlandet kom til å kjempe hardt for å få kontraktene fra oljeutvinning i nord- norge. De skrev videre at oljenæringa i Norge lenge har vært internasjonalisert, og at norske selskaper ikke bare konkurrerte med hverandre om kontrakter, men nå konkurrerte med en hel internasjonal næring. Som FAFO viser, er det lenge siden hensynet til ringvirkninger i distriktene var det bærende målet i norsk oljepolitikk.

For rundt ett år siden hørte jeg AUF- leder Martin Henriksen snakke om ringvirknigner av olje i nord. Ett av hans poenger var at nedgangstider i nordsjøen, sendte vestlandsindustrien på jakt etter kontrakter i nord. Han spådde også at vestlandsfolkets krav om nordnorske oljekontrakter kom til å bli støttet av hele establismentet i Oslo. Regjering, storting, LO, NHO og store riksmedia.

Når jeg som ung oljemotstander gikk i demontrasjonstog mot olje i Lofoten og Vesterålen første gang for fire år siden, fikk jeg vite at jeg var naiv. Vi trengte arbeidsplassene. Alle mine forsøk på å argumentere for at vi måtte skape andre arbeidsplasser ble brutalt avfeid som naivt svermeri. ECON hadde jo vist at nord- norge kom til å bli snudd på hodet.

Den siste uka har vist hvem som hadde rett. FAFOs rapport har vist seg å være den mest pålitelige rapporten av de to. Oljelobbyen lover gull og grønne skoger. Men den siste ukens begivenheter har vist at det ikke er noen grunn til å tro på løftene deres.