Ørjan Robertsen fra lobbyorganisasjonen LoVe Petro er 20. januar ute i en rekke aviser og forsøker nok en gang å tåkelegge og forgifte debatten om en såkalt konsekvensutredning av oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen. Robertsen viser til en meningsmåling utført av Oljeindustriens Landsforening (OLF), som viser at 73 prosent av de spurte sier ja til en konsekvensutredning. Han går hardt ut mot SV og Sp, som begge sier nei til en slik utredning. 



En konsekvensutredning høres tilforlatelig ut, men navnet bedrar. La det være helt klart: en konsekvensutredning etter petroleumsloven er begynnelsen på en åpningsprosess for oljeboring. Alle konsekvensutredninger som har vært utført tidligere, har ført til økt oljeaktivitet. Både da Barentshavet og Norskehavet ble konsekvensutredet, ble riktignok områder som Haltenbanken og Møre spart, men store områder ble samtidig åpnet. Dette på tross av miljøfaglige råd. 



En åpningsprosess vil måtte starte med en konsekvensutredning. Petroleumsloven tillater ikke regjeringen å gå noe lengre. Det er svært vanskelig å se for seg en konsekvensutredning for Lofoten og Vesterålen som ikke åpner noen deler av området for oljeboring. Da OLF i fjor høst kom med en meningsmåling tilsvarende den som kom nå nylig, kunne daværende OLF-sjef Per Terje Vold bekrefte at for dem var en konsekvensutredning synonymt med åpning. 



Prosessen fram til revisjonen av forvaltningsplanen samler inn store mengder kunnskap om hvorvidt det er forsvarlig å bore etter olje utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. En konsekvensutredning vil samle inn den samme typen informasjon. Forskjellen er at forvaltningsplanens formål er å balansere næringsinteresser og miljøverdier, ikke forberede oljeboring. Et nei til konsekvensutredning i 2010 vil ikke hindre at forvaltningsplanprosessen fortsetter å innhente mer kunnskap. 



At 7 av 10 nordmenn ønsker mer kunnskap om Lofoten og Vesterålen, er veldig forståelig. Vi tillater oss likevel å tvile på om de 73 prosentene som har svart ja til en konsekvensutredning, kjenner petroleumsloven like godt som det Ørjan Robertsen og Natur og Ungdom gjør. At LoVe Petro og resten av oljelobbyen finner det opportunt å tåkelegge debatten for å splitte oljemotstanderne, er også veldig forståelig. Men halvsannheter blir ikke mer sanne av å gjentas mange ganger.