Det er ikke alltid like lett å være motstander av oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja. Det er ofte veldig vanskelig å skulle ønske at det utvinnes mindre olje og gass i Norge. Noen ganger vet jeg ikke helt hva jeg skal svare på en del argumenter. De er rett og slett for barnslige!

For eksempel er det noen som mener at hvor du bor i landet er avgjørende for om du burde få mene noe om oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja. Er du en søring bør du helst ikke mene noe som helst. For en latterlig tanke! Skal det være opp til folk som bor på Svalbard å bestemme over fiskeriforvaltninga rundt øyene? Skal det være opp til folk i Nordland om norges klimagassutslipp skal øke? Selvsagt ikke.

Siden jeg er nordlending har jeg aldri selv hatt direkte problemer med sike påstander. Noen synes allikevel å mene at jeg burde la være å mene noe siden jeg for tiden bor i Oslo. Før argumenterte jeg med at selv om jeg hadde kroppen nært Stortorget, har jeg alltid beholdt hjertet oppi Nord- Norge. Det har jeg sluttet med. Jeg gidder ikke føre debatten på slike premisser!

En annen innfallsvinkel jeg bare finner tåpelig, er når oljelobbyen krever mer kunnskap i debatten. Det er ikke fordi jeg er mot kunnskap. Tvert imot. Problemet er bare at det er nettopp oljelobbyen som har et tvilsomt forhold til kunnskap. Bestillingsforskning og presentasjon av ville spekulasjoner om hvor mye olje som fins i Lofoten og Vesterålen presenteres som fakta og vitenskap. Vi kan i det minste være ærlige på når vi spekulerer og lager anslag.

Man skal være forsiktig med å stemple folk når man diskuterer ting man er uenige om. Men når jeg tenker på hvordan det egentlig går med å få løst klimaproblemet, er det noen som utpeker seg som spesielt store bremseklosser. Når jeg hører noen av argumentene deres, kan jeg ikke la være å tenke at de bare er smålige!