Tidenes viktigste ferieplan
Den viktigste miljøkampen på lenge kjempes akkurat nå, og avgjøres om noen få måneder. Slaget om Lofoten, Vesterålen og Senja er godt i gang – men på ingen måte over og vunnet ennå.
Det handler om klimakrisa, det handler om unike naturverdier og det handler om matproduksjon. Avgjørelsen som skal tas representerer et veiskille. Det handler om hva slags Norge vi ønsker oss. Så derfor angår spørsmålet om oljeboring oss alle, gammel eller ung, fra nord eller sør, fisker eller frisør.
I 40 år har Norge bygd vår velstand på eksport av fossil energi til resten av verden. De siste 20 åra har vi visst at det bidrar til å koke kloden. Likevel har oljeindustrien så langt fått alt de ønsker. Det er uforståelig at de som forurenser aller mest og som har aller mest penger, skal slippe billigst unna den klimadugnaden vi alle må ta del i. Vi kan ikke løse klimaproblemet, verken i Norge eller resten av verden, om vi ikke setter grenser for fossilindustrien.
Uhellsutslippet i Mexico-gulfen truer med å gjøre uopprettelig skade på enorme naturverdier. Og mens oljen fortsatt lekker utenfor USA, presser oljeindustrien her hjemme på for å slippe til midt i fødestua til den siste robuste torskestammen i verden. I USA har Obama satt all ny oljeboring på vent. Spørsmålet for Norge blir: Hvor setter vi grensa? Skal det finnes grenser også for norsk oljeindustri?
Vi er mange som mener ja. Vi er mange som mener grensa går sør for Lofoten. Her har vi muligheten til å skrive historie. 7. august samles vi til folkefest mot oljeboring i Kabelvåg i Lofoten. Her skal vi vise fram motstanden og engasjementet i all sin bredde. Bli med! Aldri har det vært viktigere å legge ferien til Lofoten og til Kabelvåg. Framtida bestemmes nå!
Les mer på http://oljefrittlofoten.no/
Kommentarer
Markedskreftene styrer hvor og når det skal bores etter olje. Ikke oljeselskapene. Om etterpørselen synker blant oss forbrukere går prisen ned og mange felt vil bli ulønnsomme av seg selv. I Norge går nesten 80% av oljeselskapenes overskudd direkte i statskassen og den norske stat er i så måte den største pådriveren for utvinning av olje på norsk sokkel. Ikke Helge Lund og Statoil som mange oljemotstandere innbiller seg.
Sitat fra mediaoppslag i dag:
“Men det ligger også en tung bevisbyrde på president Obama og verdenens statsledere, og på milliarder av forbrukere, som er avhengig av olje hver eneste dag. Kampen mot oljen kommer til å bli trappet voldsomt opp, men så lenge det ikke skjer en radikal nedgang i verdens oljeforbruk og en overgang til alternative energikilder, vil kampen ha karakter av å være en skrivebordsøvelse og ren skyggeboksing.”
Både ulykken med Exxon Valdez (beruset kaptein & feilnavigering) samt i Mexicogulfen (ignorering av en rekke forvarsler og feil på sikkerhetsventilen) var helt unødvendige hendelser som enkelt kunne vært avverget med høyere krav og bedre kontroll av sådan. Eller dessverre noe så enkelt som praktisk etterlevelse av de kravene som allerede finnes i dag.
Organisasjoner som N&U vil nok ha mer igjen for å være med på å sette premissene når det gjelder kravene til sikkerhetsanstaltninger og beredskapshandtering for aktiv forebygging av slike hendelser i framtiden enn på å drive med den propagandaen Dere gjør i dag. Alle vet at vi er avhengige av oljen og alle vet at den faktisk kan utvinnes med en særdeles lav risikofaktor. Det er ingen problem å få dette til med etablerte rutiner og dagens teknologi. Vi klarer faktisk å sende folk til månen.
Med skikkelig utstyr og rutiner deretter er oljeutvinning utenfor LoVe tilnærmet risikofritt. Det er dette det må jobbes for å få på plass slik at man både kan utnytte disse naturressursene som muligens finnes her samt ta vare på den samme naturen i samme operasjon. Ikke ved å si blankt nei og dermed samtidig åpne for lovløse operasjoner andre steder i verden, uten samme muligheter for myndighetskontroll som i Norge for å dekke det definerte verdensforbruket av olje som utelukket styres av markedsetterspørselen. Det er ikke globalt miljøvern. Heller ren egoisme.
Man bør heller innta holdningen at dette kan vi faktisk klare, også utenfor LoVeSe. Og vi klarer det uten risiko for helse, miljø og fauna med korrekte rutiner, korrekt beredskap og korrekt utstyr. Så kan jo heller staten øremerke 20% av verdien på det som tas opp fra disse feltene til forskning på fornybar energi siden alle vet at dette ikke er evigvarende.
Sist jeg sjekka var det politikerne som bestemmer hvor oljeindustrien slipper til og ikke i Norge.
Jeg mener det viktigste ulykka i Mexico-gulfen har lært oss, er at vi aldri kan sikre oss mot menneskelig svikt. Da blir spørsmålet om det er noen områder hvor risikoen er så stor, at vi skal si nei til oljeboring i det hele. Jeg mener svaret er ja.
Faren for ulykker er også bare et av mange gode argumenter mot oljeboring i Lofoten. De enorme klimagassutslippene det vil medføre kan ikke sikkerhetsrutiner hindre.